Forsking tyder på at utmarksbeite kan vera nesten like bra som innmarksbeite for storfe, seier beiteforskar Yngve Rekdal som meiner det er godt nytt for mange bønder. (Illustrasjonsfoto: Karoline Riise Kristiansen/NPK)

– Mykje unytta utmarksbeite for storfe

Berre rundt halvparten av beiteressursane i utmarka er tekne i bruk, ifylgje beiteforskar. Han meiner det er ein stor unytta verdi for bønder som vil satsa på storfe.

– Mange som startar med kjøtfe, ser nytten av produksjonsgrunnlaget i utmarka. Det er mogleg å auka denne delen av norsk matproduksjon gjennom ny kunnskap om grovfôrressursar som ikkje kan haustast maskinelt, berre av beitedyr, seier seniorrådgjevar Yngve Rekdal ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) i ein artikkel instituttet har laga om utmarksbeite.

– Svært gode resultat

Rekdal har ansvaret for ein ny rapport om potensialet i utmarka for storfe.

Artikkelen held fram under annonsen.

– Til no har det vore veldig lite forsking på tilvekst av storfe i utmark. Det vil seia kor mange gram kvart dyr legg på seg. Men tala som vi no byrjar å få inn, viser at tilveksten er svært bra og nesten like bra som på innmarksbeite, seier beiteforskaren til Nynorsk pressekontor.

Han peikar på at utmarksbeite dessutan er bortimot gratis og difor svært lønsamt.

Store sprik

Kvaliteten på utmarksbeita kan likevel variera mykje etter korleis berggrunnen, topografien og klimaet er.

– Tidlegare Troms fylke kjem ut som det absolutt beste fylke, medan Nordland kjem ut som ein god nummer to. Utmarksbeita på Vestlandet hamnar midt på treet, medan Agder og Hedmark, Finnmark kjem veldig dårleg ut, seier Rekdal til Nynorsk pressekontor.

Rapporten om utmarksbeite og storfe skal no brukast i eit prosjekt ved Noregs miljø- og biovitskaplege universitet på Ås om kva slags ammekyr ein skal satsa på i utmark.

(©NPK)