Lakseprisen stuper. – Me tapar pengar for kvar kilo me sel, seier dagleg leiar Kristian Botnen i Lingalaks AS.

Lakseprisen stuper: – Alvorleg

2020 vert eit dårleg år for oppdrettsnæringa.

Kiloprisen for laks har falle med 25 prosent – frå 74,8 kroner til 56,1 kroner – sidan slutten av februar, ifølge Fish Pool ASA, som er eigt av Oslo Børs ASA.

Prisen er venta å halda fram med å falla fram til september.

Artikkelen held fram under annonsen.

Etterspurnaden etter laks søkk, og verksemdene har vanskar med å selja til både Asia og Europa, fortel Kristian Botnen, dagleg leiar i Lingalaks AS.

– Me tapar pengar for kvar kilo me sel. Det kan verta betydelege beløp i ein periode framover, seier han.

Færre et laks

Lingalaks har for tida lite slakt. Mars er den dårlegaste vekstmånaden for oppdrettarane, med lågare temperatur i sjøen. Lingalaks har ikkje mykje fisk som skal slaktast fram mot sommaren, og er slik sett heldig, seier Botnen.

Sjølv i krisetider treng folk mat, men færre unner seg laks, trur Botnen. Restaurant- og hotellbransjen i både Noreg og utlandet har slutta å kjøpa. Fleire personar kjøper matvarer som held seg lenge, og mindre ferskvare vert omsett.

– Folk avgrensar seg no. Mange har mista jobben og har mindre å rutta med. Laks er ikkje ei luksusvare, men er dyrare enn ein del annan mat, seier Botnen.

Lingalaks har teke grep for å kutta kostnader og sikra tilstrekkeleg likviditet. Men den høgaste kostnaden verksemda har, er fôr, og fisken treng framleis mat. Endringar i valutakursane kan få stor påverknad på råstoffprisen.

To permitterte

– Situasjonen er veldig alvorleg, både for oss og for bransjen. 2020 vert eit dårleg år for heile næringa, seier Botnen.

– Men me er ikkje dei som vert hardast råka, så me kan ikkje klaga så mykje.

Artikkelen held fram under annonsen.

Verksemda har permittert to av 46 tilsette. Nokre tilsette er dessutan i karantene.

Situasjonen er nok meir prekær for andre verksemder i bransjen, til dømes innan slakt, sørvis, brønnbåt og eksport, seier Botnen.

Lingalaks vil prøva å halda oppe produksjonen. Næringa arbeider politisk for aksept for å ha meir fisk ståande i sjøen enn kva ein i utgangspunktet har lov til, viss det vert utfordrande å få omsett eller slakta fisken.

Botnen håpar òg på tiltakspakkar frå regjeringa som stimulerer på rett måte.

– Noreg er avhengig av skatteinntekter, og ein stor del av dei kjem frå det private. Inntektene til staten vil gå kraftig ned viss næringslivet går ned, seier han.