Øyvind Skreiberg, sjefforskar Sintef Energi.

Korleis får du varme i huset når straumen går?

Kva gjer du når straumen går og kulda set inn? Nyttårsstormen kan lamma oppvarminga i tusenvis av heimar. Har du ein plan for varmeberedskap?

Publisert Sist oppdatert

Sjølv godt isolerte hus blir kalde over tid når straumen forsvinn. Varmepumper, panelomnar og fjernvarme stoppar straks, og Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) tilrår at alle husstandar har ein plan for minst éi veke utan straum.

Den sikraste løysinga? Vedfyring, ei varmekjelde som fungerer uavhengig av straum. Likevel har mange valt henne bort.

– Moderne vedomnar er den einaste heilt sikre varmekjelda for dei aller fleste i Noreg, seier Øyvind Skreiberg, sjefforskar i Sintef Energi, som peikar på at alt du treng er turr ved, ein godkjend eldstad og pipe.

Alternativ som gass- og parafinomnar finst, men krev nøye handtering av lufttilførsel og lagring. Batteribankar og dieselaggregat kan gi nødkraft, men spesielt batteribankar er kostbare og har avgrensa kapasitet.

Her kan du lesa heile bloggen der Øyvind Skreiberg går gjennom alternativa for beredskapsvarme i heimen: Vedfyring og beredskap.

Og medan me snakkar om vedomnar, Øyvind har òg skrive Vedfyringens 10 bod.

– Det er viktig at ein fyrer rett for å redusera utslepp og ikkje fyrer for kråkene. Det gjer ein ved å ha turr ved, rett lufttilførsel og at ein tenner frå toppen, seier Skreiberg.

(©NPK)

Laga med Labrador CMS