Dei fleste har vore utsette for forsøk på digital svindel

– Denne typen svindel har eit betydeleg omfang. Samstundes ser vi ein nedgang når det gjeld svindelforsøk via telefonoppringing og sms. I fjor sa seks av ti at dei hadde vorte prøvd svindla over telefon, i år svarte fire av ti det same. Svindelforsøk via sms har gått ned frå sju av ti i 2024 til fem av ti i år, opplyser seniorrådgivar og nettsvindel-ekspert Johannes Myhre Vallesverd i Nkom til Nynorsk pressekontor.

Han trur nedgangen for telefon og tekstmelding har med at dei norske telefonoperatørane har gjort ein stor innsats i å identifisere, stanse og åtvare mot slik svindel.

– Av dei som seier at dei har vore utsette for forsøk på svindel i løpet av dei siste tre månadene, seier 71 prosent at det skjedde via e-post. 49 prosent seier svindelforsøket skjedde på sms, medan 35 prosent svarar at dei vart ringde opp på telefon, legg Vallesverd til.

30 prosent har vorte svindla

Ei undersøking Norstat ha gjort for Frende Forsikring viste at så mange som 30 prosent av norske borgarar har vorte svindla digitalt.

– Vi snakkar om mellom ein og to milliardar kroner i tap i 2024. Bankane rapporterer inn til Finanstilsynet at det var snakk om 1,2 milliardar kroner, medan Økokrim sine tal på to milliardar baserer seg på saker melde inn til politiet. I tillegg må vi rekne med at det er mørketal, seier svindeleksperten.

Rådet hans til menneske som har vorte svindla, er å ta kontakt med politiet og banken.

Det er som oftast utanlandske kriminelle som står bak svindelforsøk på nett. Dei opererer frå ulike land i Afrika og Asia, men også i Europa. Vallesverd fortel at dei kjenner til tilfelle der utanlandske vinningskriminelle har prøvd å lokke til seg kriminelle i Noreg for å medverke i ulike forsøk.

Økokrim deltok i ein felles europeisk politiaksjon i Romania, etter at 400 nordmenn vart svindla via falske tekstmeldingar. Digital svindel har fått større merksemd hos politiet i mange land, og i Noreg har Økokrim oppretta ei eiga svindeleining på Gjøvik.

– Skepsis er lurt

Johannes Myhre Vallesverd oppmodar folk til å vere skeptiske. Det er viktig å aldri oppgi BankID, passord, kodar eller liknande. Verken bankar, politiet, Økokrim eller norske styresmakter vil be nokon om å oppgi slik informasjon.

– Svindlarane kan også gi seg ut for å vere nokon du kjenner. Ved hjelp av kunstig intelligens (KI) er det mogleg å fordreie stemma til å likne på andre. Då er det lurt å stille eit par spørsmål som du veit den rette personen veit svaret på. Det kan vere nok til å avsløre eit svindelforsøk, meiner han.

Når det gjeld svindel via e-post er det fleire teikn ein kan sjå etter. Det er viktig å sjekke om avsendaradressa verkar mistenkjeleg. Sjekk også historia som blir fortalt. Det er alltid eit faresignal når noko hastar veldig. Og er det noko som truleg er for godt til å vere sant?

– Tidlegare kunne ein sjå etter dårleg språk, men bruken av KI kan i dag gjere at språket er godt. Digital svindel er eit alvorleg samfunnsproblem som er med på å finansiere kriminelle nettverk. Det rammar enkeltmenneske, men også tilliten vi som innbyggjarar har til teknologi og til kvarandre, seier Vallesverd.

– Alle må ta ansvar

– Styresmaktene og selskap gjer mykje, men den enkelte må også ta ansvar for å redusere sannsynet for å bli svindla, slår han fast.

Nasjonal kommunikasjonsstyresmakt har saman med Økokrim etablert ei ekspertgruppe mot digital svindel. Her er også Telenor, Telia, Ice/Lyse, Finans Norge, Finanstilsynet, BankID, Næringslivets Tryggingsråd, Digitaliseringsdirektoratet og Nasjonal Referansedatabase med.

– Vi ser alt at arbeidet deira har gitt resultat, og at det er viktig at styresmaktene og private aktørar jobbar saman for å avsløre kvar vi er sårbare, lukke desse sårbare områda teknisk om mogleg, og kjempe mot det store og alvorlege samfunnsproblemet digital svindel har vorte, seier Johannes Myhre Vallesverd i Nkom.