Tilbake til normalen – ett steg av gangen

Mennesker som sliter med rus eller psykiske problemer, må få hjelp. I den krevende situasjonen vi er i, kan det bety et annerledes tilbud enn tidligere. Men hjelpen må likevel være god.

Helsevesenet vårt er fullt mobilisert for å håndtere koronapandemien. Det har ført til at mange planlagte behandlinger er satt på vent. Det har vært uunngåelig at koronapandemien skal innvirkning på andre deler av helsetjenesten. Sammen har vi tatt kontroll over smittespredningen. Vår felles innsats i dugnaden gjør at vi nå kan gå mer tilbake til normalen i helsetjenesten, og behandlinger som har blitt avlyst, kan gjennomføres. De som trenger psykisk helsehjelp eller rusomsorg, bør prioriteres. Vi må også ta høyde for at smitten kan blusse opp igjen. Derfor må vi forberede oss på å gi alle god helsehjelp, også under en pandemi.

Både staten og kommunene har et ansvar for å sørge for at behandlingen er god nok. Derfor må kommunene og spesialisthelsetjenesten ha tydelige rutiner for utskriving av pasienter som trenger psykisk helsehjelp. I Adresseavisen for noen uker siden kunne vi lese historien om «Lisa». Hun ble skrevet ut fra døgntilbudet sitt med en pakke Sobril i hånda, uten videre oppfølging. Det er grunn til å stille spørsmål ved om kommunen nå har fått på plass gode nok retningslinjer for denne gruppen. Det spørsmålet bør nok stilles til flere enn bare ordføreren og helseetaten i Trondheim. Historien er garantert ikke unik.

Aps Kjerkol og Mørland spør i et innlegg om dette kunne blitt løst på en bedre måte. Dette spørsmålet vil også Høyre stille. Etter hvert må vi lære av det som kunne vært gjort annerledes. Men at korona ville få konsekvenser for helsetjenesten, var få i tvil om. Mange pasientgrupper har fått viktig – ofte livsviktig – behandling satt på vent. Allikevel må vi ta inn over oss at det er i nettopp rus og psykiatri at fraværet av selv den minste tjeneste kan få de største konsekvensene.

Det betyr også at innsatsen må trappes opp. Det gjør den også, sakte, men sikkert. Kristiansand kommune har faste ukentlige møter med organisasjonene og dem som driver lavterskeltilbud for å utveksle informasjon og samarbeide om utfordringene. I Harstad kommune samarbeider brukerorganisasjonen Marborg med kommunen om utdeling av brukerutstyr. I Bergen jobber de med å etablere botilbud til rusavhengige for å hindre smittespredning og gi tilgang på helsehjelp. Kommuner og sykehus landet over jobber dag og natt for å nå ut til pasienter som sliter med psykisk sykdom.

Regjeringen har forsikret at de er i tett dialog med Helsedirektoratet om hva vi kan gjøre i tiden som kommer. Som stortingsrepresentant for Høyre tar jeg ikke dette for gitt. Jeg vil fortsette å jobbe for at tiltakene kommer på plass, og at vi sammen med kommuner og helseforetak kan ta igjen det tapte, ett steg av gangen.