Har Frp verkeleg kjempa for mindre bompengar ?

I HF 14.05.2019 har stortingsrepresentant for Frp, Helge Andre Njåstad, innlegg om Frp sin kamp mot bompengar. Bompengar er ei sak som engasjerer folk; det viser framgangen til bompengelista på meiningsmålingane tydeleg. Frp har i heile sin regjeringsperiode prøvd å ri to hestar for å stå fram som partiet som er mot bompengar, samtidig som partiet byggjer mest veg. Problemet til Frp er at prosjekta aukar bompengebelastninga for kvart prosjekt, så lenge Siv Jensen som finansminister nektar å bidra med meir statleg finansiering. Dette faktum har partiet konsekvent unnlate å fortelje både eigne og andre veljarar. Frp har no blitt grundig avslørt for sin dobbelkommunikasjon. Bompengelista veks som følgje av at Frp ikkje har klart å levere det dei lova veljarane då dei gjekk inn i regjering i 2013.

Det vert ofte halde fram i debatten av representantar frå Frp at partiet kjempar imot bompengar, og stemmer mot bompengar lokalt når prosjekta er til votering i fylkesting og kommunestyre landet rundt. Samtidig kan lokale Frp-representantar stola på at Frp i regjering og i Stortinget røystar for prosjekta.

Sidan regjeringsskiftet i 2013 har stortinget med Frp sine stemmer vedteke nye eller utviding av eksisterande bompengeprosjekt som til saman inneber innkrevjing av i storleiksorden 220-230 milliardar kroner i nye bompengar dei neste 20-30 åra. Då hjelper det lite om det vert redusert eller fjerna nokre få marginale prosjekt med lav inntening og høge innkrevjingskostnader. Frp i regjering fører ein politikk som aukar bompengane, og overfor omverda lèt ein som om ein reduserer bompengane. Realiteten er ein heilt annan. Dette skapar mistillit til og «krise» i Frp.

Bompengar som finansieringsform for vegprosjekt har vore ei omforeint ordning der lokalt ynskte prosjekt har blitt gjennomført i heile landet - tunnelar, bruer og vegar som har betra mobiliteten og utvida bu- og arbeidsmarknaden og betra konkurransekrafta til næringslivet. Også lokalt har me realisert naudsynte prosjekt med bompengar i ein avgrensa periode etter lokale initiativ. Jondalstunnelen, Hardangerbrua og Kvammapakken er alle prosjekt som ikkje hadde blitt realiserte utan ein andel bompengar.

Årsaka til at bompengar no får stor motstand i befolkninga, er i stor grad byvekstavtalane som regjeringa inngår med dei største byområda i landet, i tillegg til å byggje infrastruktur med veg, kollektivtrafikk, sykkel- og gangveg har byvekstavtalane som føremål å redusere biltrafikken inn til byane for å betre miljøet og bylufta. Bilistane vert difor belasta med høge bompengar som reduserer biltrafikken. I Hordaland har kollektivtilbodet stor passasjerauke og betra rutetilbod, samtidig som prisen er redusert betydeleg.

Ein vesentleg del av kostnadane i samferdselsprosjekt er rentekostnad i løpetida til lånefinansieringa. Rentekostnaden kunne vore vesentleg redusert om staten overtok garantiansvaret for lån til investering i infrastruktur. Og at staten tel ein større andel av grunn finansieringa. Dette seier Frp nei til, med Siv og Goggen i dei avgjerande departementa.

Senterpartiet meiner at dette bør danna grunnlag for debatt om nivået og føremålet med bompengeinnkrevjing. Og om effektive tiltak som kan setjast i verk for å redusere belastninga for bilistane, samtidig som me skal nå målet om å vareta miljø og rein byluft.

Jostein Ljones,

leiar i Hordaland Senterparti