I årevis har dei innbundne avisene stått for det meste ulesne i arkivet på kontoret til HF. I år vart dei sende til Sveits, plukka frå einannan, skanna og sette saman att. Dagleg leiar Kjellaug Camilla Skaar Ljones og bladstyrar Sigbjørn Linga har båe glede av resultatet, og vonar også andre vil få det.

HF feirar 150 år med digitalisering av arkivet

Jubileet vert markert gjennom heile det nye året, og startar med ei gåve til tingarane: 150 år med digitalt arkiv.

Avisa vart stifta av Aamund Berven frå Ullensvang, og heitte Hardangeren. då ho vart utgjeven for fyrste gong 27. desember i 1873. Sidan 1878 har avisa vore eigd og driven av familien Skaar, og arkivet har fylgt med i alle år og overlevd både krigar og flytting.

I fjor haust tok dagleg leiar Kjellaug Camilla Skaar Ljones avgjerd om å senda heile avisarkivet til HF til Sveits for å digitalisera det. Dei litt over 150 bøkene vart sirleg pakka ned i to pallekarmar og henta før nyttår i fjor. Kring nyttår vert arkivet tilgjengeleg for tingarane gjennom HF-appen.

Artikkelen held fram under annonsen.

– No finn tingarane 150 år med skriveri og eit utal med artiklar med berre nokre tastetrykk, seier redaktør Sigbjørn Linga.

150 år i hendene

Vel framme i Sveits vart dei originale innbundne bøkene skorne opp i ryggen, og ei og ei side vart stroken og skanna av personell iført hanskar. Ljones og annonsekonsulent Hilde Saxsæter reiste sjølve til Zürich for å sjå korleis oppdraget vart gjort.

Det analoge avisarkivet til Hordaland Folkeblad er no trygt tilbake i hyllene på kontoret, etter ein tur til Sveits.

Det digitale arkivet vart overlevert på ein harddisk til HF i april, og bøkene kom tilbake til kontoret i august. Seinare har eit selskap i Danmark utvikla ein app for å gjera arkivet tilgjengeleg for lesarane. Denne tilbyr utelukkande heile papiravisarkivet. For å lesa nettavisa og e-aviser frå dei siste månadene, må den vanlege HF-appen nyttast.

Ljones har tenkt lenge på å digitalisera arkivet, men har ikkje heilt fått seg til å gjera det likevel. Det at bøkene vart skorne opp i prosessen, er noko av grunnen, vedgår ho.

– Så er det noko med å senda heile arkivet av garde. Eg har vore litt tilbakehalden, men har etter kvart funne ut at det måtte gjerast. Då han som selde tenesta, sa at det berre var meg og Trygve Hegnar att, tenkte eg at det var på tide, seier Ljones.

No ligg 150 år med aviser bokstaveleg tala i hendene til lesarane.

Slik søkjer du i arkivet

• Last ned og opna den nye appen «Hordaland Folkeblad eAvis».

• Trykk på forstørringsglaset oppe til høgre.

• Legg eventuelt inn kva tidsperiode du vil søkja i, og skriv søkjeord i søkjeruta.

• Om du vil søkja på fleire ord etter kvarandre, må du setja dei mellom hermeteikn.

• Det er òg mogeleg å finna avisa som vart gjeven ut på ein spesifisert dato.

• Du kan òg søkja i arkivet på datamaskina di. Søkjefunksjonen finn du under e-avis på hf.no.

Seg og sine

Arkivet er eit verdfullt stykke lokalhistorie som må takast vare på, meiner Linga. Ein og annan, særleg skribentar på jakt etter spesielle ting, har vore innom for å bla i papirarkivet. Redaktøren trur folk flest ikkje har tenkt på at det var mogleg å få tilgang til arkivet. No kan altså kven som helst finna kva som helst utan å forlata godstolen.

Artikkelen held fram under annonsen.

– Mange vil nok fyrst leita etter seg og sine, spår han.

Redaktøren vonar tenesta vert til glede og nytte, og at fleire nyttar høvet til å setja seg inn i både nær og fjern fortid. Slik kan ein få betre forståing for grunnlaget for dagens lokalsamfunn, meiner han.

«Kva var det viktigaste som hende ifjor?». Det var framsideoverskrifta i den fyrste avisa i 1954-årgangen. Denne og tusenvis av andre aviser kan no hentast fram frå gløymsla.

For avisa vil arkivet vera ein nyttig reiskap i redaksjonelt arbeid, særleg når ein treng å finna bakgrunnsinformasjon. Til no har det vore mildt sagt litt tungvint om ein ikkje har visst nett kvar ein skulle leita, ettersom det ikkje har vore mogeleg å søkja. Arkivet gjev dessutan nye moglegheiter for å laga ymse lokalhistorisk stoff, noko som truleg vil koma til syne i avisa etter kvart, fortel Linga.

Neste steg meiner han må vera å få orden på biletarkivet, som strekkjer seg kanskje 30–40 år tilbake. Det rommar ifylgje redaktøren mange skattar som få utanom redaksjonen – og knapt nok redaksjonen – veit om. Mange av bileta er digitaliserte, men filene inneheld ikkje data som gjer det mogeleg å søkja i dei. Arbeidet med å gjera det mogeleg å søkja i bileta, vil vera tidkrevjande, slår Linga fast.

Nytt namn?

Jubileet vert ikkje berre markert med digitalt arkiv. Det er også laga ei nettside for jubileet. På hf150.no vil det verta lagt ut 150 saker i løpet av året – éin artikkel frå kvart år. Nesten, i alle fall. Det er nemleg eitt hol i arkivet.

– Me manglar avisene som vart gjevne ut i 1876. Så om nokon har årgangen liggjande på loftet eller har eit tips om kvar me kan leita, må dei seia frå, seier Ljones.

Lesarane vil truleg også leggja merke til endringar i logoen til HF, fortel Kristina Sofie Kvåle. Ho jobbar som grafisk designar i HF og har hatt ei sentral rolle i markeringa. Ho kan knapt venta med å setja i gang.

Frå venstre: Dagleg leiar Kjellaug Camilla Skaar Ljones, grafisk designar Kristina Sofie Kvåle og annonsekonsulent Hilde Saxsæter er i gang med å markera starten på jubileet og publiseringa av ein jubileumsfilm frå HF Reklame nyttårsaftan.

Det offisielle namnet vert det same, men skrifttypen er ein annan. Det er same stilen, lovar Kvåle, som fortel at skrifta var i bruk i logoen mellom 1901 og 1945. Lesarane vil òg leggja merke til at namnet på papiravisa vil endra seg no og då. Fyrst ut er Hardangeren., namnet på avisa dei fire fyrste åra. Vidare vil avisa ha både gamle, offisielle og meir uoffisielle namn gjennom jubileumsåret.

Artikkelen held fram under annonsen.

– Korleis har det vore å jobba med dette?

– Veldig kjekt og spanande. Det har vore rom for kreativitet og for å tenkja stort, seier Kvåle.

No er ho spent på om lesarane vil synast det er like moro som henne. Sjølv tippar ho at folk lèt seg både engasjera og irritera.

Elles er den daglege leiaren optimistisk når det gjeld framtida til HF. Ho har ikkje planar om å leggja ned papiravisa med det fyrste.

– Eg har stor tru på at det skal gå an å halda på med avis i mange, mange år til. Det vert spådd at papiravisa skal døy ut, men det har ikkje skjedd enno. Dessutan spelar det ikkje så stor rolle, for det er innhaldet som er viktig, seier Ljones.

Bøkene med dei eldste avisene ber preg av alderen.

Blått er topp

Historisk er det dårleg med statistikk som viser kva som har vore mest lese, men dei siste åra har digitaliseringa gjort det mogleg å sjå kva som vekkjer størst interesse på heimesida.

– Statistikken konkluderer med at kan brenna eit blått lys for den tidkrevjande journalistikken, all den tid blålysstoff – trafikkulukker, brannar og liknande – som regel dominerer lista over dei mest lesne sakene. I tillegg ser me at møte med menneske er populært stoff, truleg dels takka vere stor spreiing i sosiale medium, seier Linga.

Ifylgje redaktøren kan også enkelte kritiske saker vera godt lesne, men det er meir unntaksvis all den tid få hevar den digitale tommelen for noko «bale». Røynsla hans er at det både i politikken og elles i samfunnet gjerne er dei «minste» sakene som engasjerer mest.

Artikkelen held fram under annonsen.

Linga meiner mogelegheita til å sjå kva vert mest og minst lese, påverkar journalistikken både på gode og dårlege måtar. Kort sagt er det ikkje sikkert at det stoffet som er mest populært, samsvarar med primæroppgåva til pressa, meiner han.

– No skrevar me konstant mellom papir og nett, mellom kvalitet og volum og mellom det folk les mest og samfunnsoppdraget, seier han.

– Når vil me få sjå overskrifter som «Du vil ikkje tru dette!» og «Dette har du truleg alltid gjort feil» på nettsida til HF?

– Truleg ikkje i mi tid, seier Linga.