Cruisenæringa nede for teljing
Koronautbrotet har sett full stopp for cruisetrafikken over heile verda. Både lokalt, nasjonalt og internasjonalt merkar ein konsekvensane. Men den største bransjeforeininga for cruise forsikrar at trafikken vil ta seg opp att.
– Situasjonen i cruisenæringa er, som for all anna næring som driv med turisme, på eit nullnivå, seier direktør Tor Christian Sletner i Cruise Lines International Association (Clia) i Europa til Nynorsk pressekontor.
Clia er ein interesseorganisasjon for cruisereiarlag over heile verda og organiserer 95 prosent av alle cruiseselskap.
Artikkelen held fram under annonsen.
– Meir enn 97 prosent av medlemmene våre har full stopp no, seier han.
Ser mørkt ut i 2020
Sletner peikar på at det ser svært mørkt ut for cruise-sesongen i år.
– For Noreg trur eg tidlegast det vil bli cruiseaktivitet i slutten av september eller starten av oktober. Den store turistbølgja med folk i Geiranger, Flåm, Bergen og andre turistdestinasjonar trur eg ein må sjå langt etter i år, fortel direktøren.
Clia-direktøren meiner koronasituasjonen viser kor mykje cruisetrafikk betyr for norske distriktskommunar og lokalt næringsliv mange stadar.
– Fleire mindre destinasjonar og politikarar ser no at cruise ikkje berre er ei negativ sak som forureinar fjordane med folk og røyk. Cruise er viktig for økonomien i Distrikts-Noreg og turistaktiviteten i landet generelt, seier han.
Nasjonale avgjerder blir viktig
For at cruisetrafikken skal starte opp att er næringa avhengig av at land og destinasjonar opnar opp for det.
– Vi følgjer situasjonen tett og ser korleis nasjonale restriksjonar er i ulike land. Vi følgjer med på kven som opnar opp for kva. Det er premissane for kor langt fram vi kan sjå. Vi er ikkje interesserte i å gjere noko anna enn det dei ulike landa sjølve er klare for, fortel Sletner.
Han ønskjer seg felles internasjonale retningslinjer for gjenopninga.
Artikkelen held fram under annonsen.
– Vi ønskjer at alle land i Europa koordinerer seg og opnar cruisehamnene på ein eins måte. Eit samordna sett med reglar ville gjort det tydeleg for oss kva vi går tilbake til. Samstundes skjønar vi at ikkje alle land og destinasjonar er like, så det må vere individuelle tilpassingar òg, seier Sletner.
– Vi vil ikkje dure på berre for å starte raskast mogleg opp att. Det må vere 110 prosent trygt og heilt i tråd med det land og destinasjonar ønskjer, legg han til.
Sletner trur òg konsekvensane av situasjonen vil føre til endringar i næringa, men han er usikker på korleis.
– Generelt trur eg vi kan seie at både for cruisetrafikken og for andre så vil verda på andre sida av korona-situasjonen vere annleis enn før. Cruiseskipa kjem uansett tilbake. Det er heilt sikkert, avsluttar han.
Cruise-kommune tapar
Arbeidsplassar og næringsliv i fleire kommunar her i landet er avhengige av cruise-næringa for å få hjula til å gå rundt. Ved Geirangerfjorden i Stranda kommune er så langt 40 cruiseanløp kansellerte.
– Det er lite som tydar på at det kjem cruisetrafikk til norske hamner i år, seier hamnesjef Rita Berstad Maraak i Stranda Hamnevesen KF til Nynorsk pressekontor.
Ho viser til eit grovt anslag over kor mykje dette vil komme til å koste for bedriftene i Geiranger og omland.
– Eit grovt anslag av inntektstap for cruisesensitive bedrifter i området vårt trur vi er på rundt 500 millionar kroner. I tillegg kjem inntektstap all anna turisttrafikk, fortel ho.
Artikkelen held fram under annonsen.
– Også for oss i Stranda Hamnevesen betyr det tapte inntekter på cirka 30 millionar. Noko som igjen betyr at Stranda kommune må sjå vekk ifrå eit forventa overskot på mellom 10 og 14 millionar kroner og eit positivt bidrag til konsernrekneskapen til Stranda kommune, seier Berstad Maraak.
Ho peikar på at det vil avgrense moglegheitene kommunen har til å til å utvikle lokalsamfunnet.
– Vi jobbar no med framtidsretta prosjekt slik at vi er klare til å ta i mot gjester når nasjonale reguleringar er oppheva, avsluttar ho.
