Vil redusera utslepp i landbruket: – Viktig for omdømet

Biogassprosjektet i Ullensvang kan erstatta 750.000 liter diesel og vera ei miljøløysing for oppdrettsnæringa.

Biogassprosjektet i Ullensvang kommune planlegg å samla inn gjødsel frå landbruket og avfall frå oppdrettsindustrien for å produsera biogass, som mellom anna kan erstatta fossilt drivstoff.

Bøndene som leverer inn gjødsel, vil få attende biorest, eit restprodukt som er tømt for energi, men som inneheld meir av næringsstoffa nitrogen, fosfor og kalium, takk vere avfallet frå oppdrettsindustrien.

Gassen som vert utvikla, kan brennast som han er eller foredlast til bruk som til dømes drivstoff.

No ønsker prosjektleiar og tidlegare jondalsordførar Jon Larsgard å kartlegga kven som ønsker å ta del i prosjektet. Han har sendt ut ei spørjeundersøking til nokre hundre bønder i Kvam, Ullensvang, Eidfjord og Ulvik. Han vonar så mange som mogleg vil vera med.

– Landbruket er kjernen i dette, seier Larsgard.

Potensial: 20,6 GWh

Ei kartlegging gjennomført av konsulentselskapet Rambøll AS synleggjer potensialet i hardangerkommunane. Husdyrgjødsel, avløpsslam, slam frå fiskeoppdrett, matavfall, restar frå siderproduksjon og såkalla fiskeensilasje – hovudsakleg død oppdrettsfisk – kan til saman danna grunnlag for å produsera 20,6 gigawattimar energi. Det svarar til 750.000 liter diesel.

Ein er no inne i eit forprosjekt med ønske om å inngå intensjonsavtalar med bønder og fiskeoppdrettarar og å finna ei plassering til anlegget. Vona er at anlegget er på plass i 2022.

Ein ser etter passande areal i kommuneplanen, men har enno ikkje konkludert med konkrete ønske. Anlegget vert truleg på fem–ti mål og bør ligga i eit område med mykje landbruk, nær fjorden og vegnett og ikkje for nær bustadområde, seier Larsgard.

– Godt tiltak

Helge Arne Espeland har tidlegare vore med i styringsgruppa, og representerer no landbruket i ei referansegruppe som samarbeider med prosjektleiinga.

– Me er avhengige av å ha landbruket i ryggen, seier Espeland.

Han meiner prosjektet er eit godt klimatiltak i landbruket, og at det er viktig for berekrafta og omdømet til næringa.

– Fokuset på klima har intensivert seg. Er alternativet å redusera produksjonen og å eta mindre kjøt, er dette eit godt tiltak for å redusera klimautsleppa i landbruket, seier Espeland.

Bidreg i andre sektorar

Miljødirektoratet lanserte nyleg rapporten Klimakur 2030. Her vert jordbruket peika på som ein av sektorane med størst potensial for reduksjonsutslepp, bak vegtransport; sjøfart, fiske og havbruk; ikkje-veggåande maskiner og annan transport.

Dei to billegaste og mest effektive tiltaka som vert presenterte for jordbruket, er mindre produksjon av raudt kjøt og redusert matsvinn. Husdyrgjødsel til biogass er mellom dei dyrare og mindre effektive tiltaka for sektoren. Vel å merka vert biodrivstoff vist til som eit relativt effektivt tiltak for å redusera utsleppa i andre sektorar: både vegtransport, havfart og annan transport.

Biogassprosjektet i Ullensvang baserer seg på ein framleis høg produksjon i landbruket. Larsgard understrekar at det er viktig at landbruket set seg klimamål, og han meiner biogassproduksjon er lettare å gjennomføra enn andre tiltak.

– Me må oppfylla måla på ein måte som er positiv for landbruket. Vestlandslandbruket er heilt avhengig av husdyrhald på same nivå som i dag, seier han.

Også Espeland viser til at prosjektet er ei «låg frukt».

– Det føregår ein debatt om kven som er verst for klimaet: kua eller dei svarte karbona? seier han.

Vil ha fiskeavfall

Opphavleg skulle ein arrangera møte i ulike bygder for å informera om prosjektet. Så kom koronakrisa. I staden vil ein halda eit elektronisk informasjonsmøte 16. april.

Ringverknadene av prosjektet råkar meir enn berre klimaet, seier Larsgard. Han hevdar at prosjektet bidreg til eit robust næringsliv basert på lokale ressursar, og berekraftig utvikling innan både havbruk og landbruk, to viktige næringar i Hardanger.

– Vil me marknadsføra Hardanger som ein grøn region, passar prosjektet inn i satsinga, seier han.

Slam frå oppdrettsnæringa kjem hovudsakleg frå landbaserte anlegg – som er under utvikling fleire stader i regionen –, men å ta slammet i bruk kan gi insentiv til å samla opp slam også frå opne anlegg.

– Å ha ei slik moglegheit kan vera det som gjer at det vert stilt krav og at næringa synest det er interessant, seier Larsgard.

Husdyrgjødsel er råstoffet i prosjektet som er potensielt størst i volum, men har dårlegast energieffekt. Difor er eit samarbeid med oppdrettarane viktig. Prosjektleiinga er i samtale med havbruket for å kartlegga interessa.

Lagring kan verta utfordrande

Utfordringa for landbruksnæringa vil vera lagerkapasitet. Biogassanlegget krev jamn produksjon gjennom året, og bøndene må jamleg levera gjødsel og ta imot biorest.

Mange bønder har bygd nytt på garden og har gamle lager ståande. Andre kan samarbeida om lager, føreslår Larsgard. Ein har tid til å tilpassa seg.

Staten gir tilskot for å kompensera for transport ved levering av gjødsel til biogassanlegg. Betaling for råstoffet er avhengig av energiprisane og lønsemda i produksjonen. Ein kan ikkje venta å verta rik av å levera gjødsel, men ein kan redusera kostnadene med kunstgjødsel, seier Larsgard.

Får støtte

Prosjektet har fått tildelt totalt 1,45 millionar kroner frå Hordaland fylkeskommune, Innovasjon Noreg, Sparebankstiftinga Hardanger og kommunen.

Prosjektet har fått tildelt pengane ein har søkt om, uavkorta.

– Me vel å tolka det som at folk har tru på prosjektet, seier Larsgard.

Det er Ullensvang kommune som eig prosjektet, men etter kvart skal eit selskap stiftast. Det er ikkje noko mål at kommunen skal eiga det. Målet er å finna investorar innan til dømes landbruk, renovasjon, transport, havbruk eller gass.

Investeringsbehovet er på 230 millionar kroner, ifølge Rambøll, men utstyrsleverandørar meiner det kan verta vesentleg billegare, seier Larsgard. Enova gir stønad på inntil 45 prosent til denne typen prosjekt.