– Psykisk helse er underprioritert

– Du skal i mange tilfelle vere heldig for å få tilgang til psykolog når du treng det, med mindre du har godt med pengar, skriv Britt Helle, leiar i Mental Helse Kvam.

Mental Helse fyller 40 år. Vi har i desse åra gjort mykje til beste for folks psykiske helse.

Når Mental Helse fyller 40 år i år, er det god grunn til å tenkje over korleis psykisk uhelse blir oppfatta i samfunnet. Mangt har blitt betre og synet på den mentale helsa vår har endra seg ein god del dei siste tiåra. I dag kan vi prate om ting som før var nærast unemnelege. Vi kan opne oss for kollegaer om det å vera nedstemd eller å ha angst, utan å risikere negative reaksjonar. Dette har skjedd takk vere at mange i lang tid har arbeidd for at redsla for å snakke om det som er vanskeleg, skal bli mindre. Mental Helse har stått langt framme i denne viktige kampen og vil halde fram med det dei neste 40 åra.

Men psykisk helse er likevel underprioritert i helsevesenet. Du skal i mange tilfelle vere heldig for å få tilgang til psykolog når du treng det, med mindre du har godt med pengar. Dermed blir eit uheldig klasseskilje ståande, og som er med på å forsterke skamma som framleis er knytt til psykisk uhelse. Og skulle du ønskje ei anna form for terapi enn samtale med psykolog, får du lite hjelp av det offentlege. Terapien er framleis underlagd eit slags monopol.

• Les også: – Snakk om psykisk helse!

Depresjon, angst og spiseforstyrring aukar blant unge menneske. Prestasjonssamfunnet skapar stadig nye utfordringar for sårbare sinn, og dessverre har ikkje samfunnet god nok hjelp å tilby. Ein overraskande stor andel av born og ungdom har utfordringar som vi ikkje klarer å hjelpe dei med. Det same gjeld eldregenerasjonen, der særleg depresjon reduserer livskvaliteten til svært mange. Heller ikkje denne aldersgruppa har vi tilstrekkeleg hjelp å tilby. Verken omfanget av terapitenester eller kompetansen blant sjukepleiarar har følgt med i utviklinga.

Felles for utfordringane knytte til unge og eldre er helsevesenets og samfunnets metode når vi prøver å hjelpe dei. I mangel av terapeutisk hjelp, kompetanse og heilskaplege tilbod har medisinar blitt løysinga. Menneskeleg kontakt er erstatta med pillar. Dette har vi sett lenge og det grip om seg i det psykiske helsevernet. Til og med behandling av tunge psykiske lidingar føregår først og fremst gjennom medisinar.

Dette er éi av mange årsaker til at Mental Helse framleis har ei viktig oppgåve på vegner av pasientar, tenestebrukarar og pårørande over heile landet. Vi har fått gjort mykje på 40 år. Meir kunnskap om psykisk helse er på full fart inn i skulen, for å gjere folk meir medvitne om psykisk helse. Bruken av tvang er under stadig kritikk og evaluering. Psykisk helse er ein del av den offentlege samtalen. Dei eldre si psykiske helse blir teken meir på alvor.

Dette er nokre få døme på saker som Mental Helse har vore med på å kjempe fram gjennom fire tiår. Dei neste fire tiåra skal vi syte for at fleire torer å snakke om psykisk helse. Vi skal syte for god og heilskapleg behandling og oppfølging av dei som ønskjer det. Vi skal gjere vårt til at samtaleterapi blir tilgjengeleg også for dei som ikkje er velståande. Og vi skal bidra til at helsevesenet erstattar medisinar med kompetanse og profesjonell metodikk.

For dei som er einsame, er sommaren ein av dei vanskelegaste periodane i året. Lat oss prøve å bli flinkare til å sjå medmenneska rundt oss. Kanskje er det nokon i nabolaget som treng eit «hei» eller ein liten prat. Kanskje kan vi driste oss til å invitere nokon på kaffi. Det aller viktigaste arbeidet vårt er å skape eit meir menneskeleg samfunn, eit raust samfunn som tar vare på dei som ikkje har det så enkelt.

God sommar!

Mental Helse Kvam

Britt Helle, leiar