Filmfest på Vestlandet skaper nye utfordringar

Denne hausten blir Vestlandet vist fram på kino med tre storfilmar. Filmane «Kjærast», «Fjord» og «Markens Grøde» viser det vestlandske kyst, fjord- og fjellandskapet. Dei tre føyer seg inn i ei rekkje filmar dei siste ti åra som har spelt inn scener i landsdelen, mellom anna «Mission Impossible» 6 og 7 på Preikestolen i Rogaland og i Hellesylt på Sunnmøre, «Black Widow» på Sæbø på Sunnmøre og «Dune: Part One» på Stadlandet i Nordfjord.

Spesiell natur, økonomiske insentiv og eit etablert filmmiljø er nokre av grunnane til auken i filmproduksjonar. Det forklarar Audun Engelstad, professor i film- og medievitskap ved Universitetet i Innlandet.

– Det er fleire ting som spelar inn. Vestlandsgeografien er ekstra tiltrekkjande. Fjordane og fjella gir ikoniske norske bilete som også kan hjelpe ein film ut i verda, seier Engelstad til Nynorsk pressekontor.

For enkelte filmprosjekt er landskapet nærast ein del av historia.

Lokal kompetanse

Økonomien er ei anna viktig forklaring. Regionale filmfond bidreg med finansiering, ofte mot at filmen har forankring i regionen.

Også tilgangen på folk og kompetanse spelar inn. Når ein region har bygd opp eit filmmiljø, blir det enklare for nye produksjonar å finne lokale filmarbeidarar, utstyr og praktisk hjelp.

– Det handlar om lokale folk å trekkje vekslar på og kommunar som legg til rette for filmcrew. Det blir ein sjølvforsterkande effekt.

Engelstad peikar på at utanlandske filmprosjekt kan gi arbeid til norske filmarbeidarar og aktivitet i andre nærliggande næringar. Samtidig kan dei tappe norsk film for folk og ressursar.

– Det er to motstridande effektar. Utanlandske filmproduksjonar kan sysselsetje nordmenn, men dei kan også bruke opp ressursar som norske produksjonar treng.

Ringverknader for næringslivet

Ifølgje regissør og tidlegare leiar i Norske filmregissører, Igor Devold, er den norske insentivordninga for utanlandske filmproduksjonar ein viktig del av forklaringa. Ordninga kan gi refusjon på inntil 25 prosent av produksjonskostnadane for store internasjonale filmar og seriar som skal lagast heilt eller delvis i Noreg.

– Det har heilt klart blitt meir filmaktivitet på Vestlandet. Insentivordninga har bidrege til at det kjem fleire produksjonar til Noreg, også store internasjonale filmar med Hollywood-stjerner, seier Devold, som er førsteamanuensis ved Institutt for kunst- og medievitskap ved NTNU.

Han meiner at utanlandske produksjonar gir store ringverknader for lokalt næringsliv.

– Filminnspelingar skaper arbeid for filmfolk, men også for hotella, taxinæringa, restaurantar og andre lokale verksemder. For kvar krone staten brukar på insentivordninga, får vi tilbake nesten fem kroner. Det er god business for Noreg og landsdelen.

Fleire filmar i framtida

For norsk filmbransje er biletet meir samansett, meiner Devold. Pengane frå insentivordninga går i stor grad til utanlandske filmprosjekt, medan norske filmskaparar treng meir støtte frå andre til eigne produksjonar.

– For næringslivet er dette positivt. Men dei store utanlandske produksjonane fortel ikkje nødvendigvis norske historier eller tek opp norske dilemma og problemstillingar.

Devold meiner likevel det er positivt at filmnæringa spreier seg ut av Oslo.

– Mange tenkjer på film som underhaldning eller som ei kunstform, men film er også ei næring som skaper store verdiar.

Filmprofessor Audun Engelstad trur at utviklinga med fleire store filminnspelingar på Vestlandet vil halde fram.

– Amerikanske filmproduksjonar kan bli billegare å gjennomføre og få eit nytt visuelt uttrykk. Og norske filmarbeidarar er ikkje b-vare. Dei held eit svært høgt nivå.