En viktig jordbruksavtale for Vestland
Jeg er stolt av at KrFs landbruksminister Olaug Bollestad i forrige uke kunne presentere en enighet om jordbruksavtalen for 2020–2021. Midt i en krevende tid for landet vårt har staten og bondeorganisasjonene blitt enige. Denne avtalen er viktig, for den bidrar til å trygge norsk matproduksjon gjennom økt forutsigbarhet for norske bønder.
Store deler av næringslivet opplever for tida betydelig usikkerhet. For Olaug Bollestad og KrF har det i denne situasjonen vært viktig å skape trygge rammer og forutsigbarhet for norsk matproduksjon. Staten og bøndene ble tidlig enige om at det ikke var mulig å gjennomføre vanlige forhandlinger, blant annet på grunn av manglende tallgrunnlag. Dermed ble det en forenklet prosess, og jeg mener det er viktig og riktig at vi nå har fått på plass en avtale. KrF i regjering sørger for at bøndene ikke må vente helt til høsten for å få avklart hvilke rammer de skal forholde seg til.
Selv med et begrenset antall forhandlingstemaer har årets jordbruksavtale flere tydelige KrF-stempler. Det legges til rette for økt selvforsyning, gjennom styrket økonomi i korn, poteter, frukt og grønt. Avtalen har en tydelig distriktsprofil og en klimasatsing for utslippskutt og klimatilpasning blant annet gjennom miljøvennlig gjødselspredning, satsing på biogass og teknologiutvikling.
I avtalen er det flere gode grep som er viktige for Vestland. Avtalen styrker distriktsprofilen i driftstilskudd for melk og ammeku. Distriktstilskuddet for frukt, bær og grønnsaker øker spesielt på Vestlandet.
KrF er opptatt av å ha et levende og aktivt landbruk i hele landet. Da må vi også bruke ressursene våre klokt. Norge er et land med svært variert geografi. Jordbruket er ikke A4, men en mangfoldig næring bestående av store og små produsenter som alle har ulik forutsetning for den virksomheten de driver. Jorda vår er egnet til å produsere ulike typer mat. KrF vil at det skal legges til rette for at vi produserer mest mulig korn, poteter og grønnsaker på de arealene som er godt egnet for dette. Samtidig ønsker vi at mye av husdyrproduksjonen skal være i distriktene der det ikke er så godt egnet for korn og grønnsaker, men mer for beiting og gressproduksjon. Derfor forsterker vi også kanaliseringspolitikken som legger opp til akkurat den arbeidsdelingen mellom sentrale strøk og distriktene.
Det er viktig med forutsigbare rammer for dem som lager maten vi spiser hver dag. Jeg er glad for at det er nettopp Olaug Bollestad fra KrF som er landbruks- og matminister i denne tida. Hun viser stor vilje til dialog og ønsker å finne gode løsninger i fellesskap med den viktige næringen som jordbruket er. Det er også årets jordbruksavtale et tydelig bevis på.
