En trygg vei videre

Det er snart to måneder siden vår tids strengeste smitteverntiltak ble iverksatt i Norge. Det har gitt resultater og kontroll over viruset. Vår felles offentlige helsetjeneste har vist seg fra sin aller beste side og folk flest har fulgt smittevernrådene fra myndighetene.

Nå er tiden inne for å ta fatt på neste etappe. Vi må ha en åpen debatt om hva som er en trygg vei ut av de mest inngripende tiltakene, og hvordan vi kan bevege oss mot en mer normal hverdag. Det betyr å leve med en kontrollert smitte i samfunnet, heller enn å lukke ned alt. For det tåler ikke mennesker, folkehelsen eller samfunnet vårt.

Smitteverntiltakene beskytter mot virus, men gir også negative konsekvenser for helse. Kreft og andre alvorlige sykdommer blir ikke avdekket i samme grad som før koronaen. Per nå er 25 000 mammografiundersøkelser utsatt, og antallet stiger med 7500 i uken. Alle avlyste helsebehandlinger har også en konsekvens. Rusavhengige har fått en tøffere hverdag. Isolasjon gir negative helsekonsekvenser, særlig for dem med psykiske helseplager i utgangspunktet. Avtaler i psykisk helsevern blir avlyst og utsatt. En arbeidsledighet på 10 % kan gi langvarige effekter på folkehelsa. Utsatte grupper og de med lavest inntekt og dårligst tilknytning til arbeidslivet må betale mest for de strenge tiltakene. Barn og unge i belastede hjem betaler en høy pris. Dette er med på å øke de sosiale helseforskjellene og er på samme måte som koronaviruset med på å true folkehelsen vår.

Folkehelseinstituttet var tidlig ute med å si at det ikke anbefales å utsette samfunnet for en drastisk nedstengning helt frem til en vaksine er på plass. Arbeiderpartiet etterlyser en plan for en gradvis gjenåpning av samfunnet, og legger til grunn en større åpenhet fra regjeringen på vurderingene for dette.

Vi trenger en plan som gir oss fortsatt kontroll, men mer av hverdagen tilbake. Nå åpnes skolene kontrollert opp igjen. Det er bra. Det skal være tungtveiende grunner til å holde barn hjemme fra skolen.

Folkehelseinstituttet sier det er sannsynlig med nye smittetopper. Vi må ha nok smittevernutstyr og legge til rette for vedvarende høy intensivkapasitet.

Planen videre må styres nasjonalt, men tilpasses lokalt, ut ifra hvor smitten er utbredt. I Oslo og Viken, må man se på egne løsninger, men i regioner med svært lite korona bør samfunnet åpnes opp.

Å holde barneidrett stengt, å holde treningssentre stengt, å holde arbeidsplasser og skoler stengt, har store menneskelige og sosiale kostnader.

Regjeringen kan ikke lenger ha informasjonsmonopol. Hemmelighold om strategier og faglige råd må opphøre. Alle land diskuterer nå hvordan de skal opprette et snev av normalitet i en situasjon der det vil være smitte i samfunnet i opptil halvannet år framover. Det må også Norge gjøre. Det er ikke bare stortingets rett, det er også stortingets plikt i en krise.