Tok streiken til Grova

– Me føler at me har støtte i folket, seier NRK-journalist Øyvor Bakke frå Herand.

1.700 medlemmer i Norsk journalistlag i NRK (NRKJ) er tekne ut i streik. Fredag var seks streikande journalistar frå NRK Hordaland i Norheimsund og Øystese for å spreia bodskapen utanfor Bergen.

– Me er her for å visa at NRK-journalistane streikar, så også dei lyttarane som bur her ute, får med seg kvifor. Dei er kanskje nokre av dei mest trufaste lyttarane våre, seier Øyvor Bakke.

Journalistane steikte lappar og delte ut Twist. Etter kvart kom Linda Eide syklande – ho hadde sykla heilt frå Bergen –, og trekkspel, fagott og tamburin vart dregne fram.

– Sjølv om det er ei viktig sak, må me ha litt humor og glede og gjera det litt kjekt, seier «Hardanger-korrespondent» Tale Hauso.

– Nokre står streikevakt ved Media City Bergen. Me var ein gjeng som tenkte at me måtte reisa bort og møta folk. Me får snakka med folk på ein annan måte her. Det er kjekt å helsa på dei, seier Bakke.

Løn og kompetanse

Sakene NRK-journalistane streikar for, er:

• å minska lønsgapet mellom journalistane i NRK og i dei andre store mediehusa, som i gjennomsnitt er på 110.000 kroner,

• likebehandling av tilsette og tilkallingsvikarar, og

• at NRK gir dei tilsette kompetanse dei treng for å ikkje verta utdaterte.

– Eit viktig argument er at NRK har råd til det. Ein har spart fleire hundre millionar kroner på ei ny pensjonsordning og rasjonalisering. NRK går med overskot, samstundes som ein aldri før har brukt ein så liten del av budsjettet på løn, seier Linda Eide.

– Det er synd at ikkje NRK kjem oss i møte, for det hadde ført til eit betre arbeidsklima. Når folk skal springa fortare, må ein føla at ein er verdsett, seier ho.

Journalistane i NRK Hordaland tener i gjennomsnitt 170.000 kroner mindre enn journalistane i Bergens tidende.

– Nokre spør kvifor me skal ha større lønsvekst enn andre i samfunnet. Men viss folk vil ha kompetente folk i statskanalen, som lagar gode dokumentarar og nyhendesendingar, viss ikkje me skal mista dei beste folka til konkurrentane våre, er NRK nøydde til å jekka opp løna så gapet vert mindre, seier Halvor Folgerø.

Markeringa trekte til seg både ordførar og rådmann. Seinare på dagen drog dei streikande vidare til Øystese.

Støtte i folket

Bakke seier at folk journalistane snakkar med, for det meste støttar saka deira.

– Sist me streika, i 2006, var det fleire som var skeptiske. Mange vert overraska når me fortel om sakene, og lurer på om det som står på lappane, er sant. Dei vert ekstra sinte på det som gjeld kompetanse – at NRK byter ut hundre tilsette kvart år. Folk seier at «det går ikkje an, dei må læra dykk opp», seier ho.

– Dette er ein del av jobben, me må ut og møta folk, så dei skjøner kvifor me streikar og at me ikkje er urimelege.

Hauso streikar for første gong. Ho seier at ho på førehand lurte på korleis journalistane kom til å verta møtte, men at også ho opplever at folk støttar dei.

Eide seier ho har ei kjensle av at dei som set pris på NRK, set ekstra stor pris på kanalen.

– Dei ser at det er ein annan type kanal enn dei andre. Utruleg mange seier at dei betalar lisensen med glede, og at dei støtter oss.

Råka tradisjon

17. mai-sendinga til NRK i går var av programma som måtte lida på grunn av journalistar i streik.

Hauso seier at 17. mai-sendinga er noko av det kjekkaste ein gjer for mange NRK-journalistar.

– Me vil ikkje at folk ikkje skal få sjå på tv, men dette er det lovlege middelet me har å bruka når NRK ikkje vil høyra på oss, seier Bakke.

Sending vart det likevel, noko Bakke seier ho og andre i journalistlaget var skeptiske til.

– Sentrale folk som måtte til for å få sendinga på lufta, er i streik. Me veit at andre tilsette som er organiserte i andre foreiningar, kjende seg tvinga til å gjera den jobben. Det synest me ikkje er greitt, og dei som skulle ha gjort jobben, er opprørte, seier ho.

– Me veit at NRK betyr mykje for mange lesarar, sjåarar og lyttarar. Me håpar at folk saknar oss og at me får gjennom krava våre, så me kan gå tilbake på jobb, seier Bakke.