Det norske arvesølvet – på billegsal i Europa?

Kvifor meiner dagens regjering at det er best å lata EUs energibyrå ACER overta kontrollen over Noregs

berekraftige energiressursar?

Saka har fått stor merksemd i media dei siste vekene, og vekker naturleg nok harme i den norske folkesjela.

«Nasjonal kontroll over energiressursene har gitt trygghet og velferd i lokalsamfunn og for familier over hele Norge», seier leiar i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Veum.

«Det er det norske folk som eier naturressursane. Ansvaret for norsk energi skal ligge hos norske folkevalgte, ikke hos EUs ledere og byråkrater i Brussel, eller EUs energibyrå Acer.»

Årsmøtet i Hordaland Senterparti har vedteke ein resolusjon der dei bad regjeringa vurdere saka på nytt. LO sine to største forbund, Fellesforbundet og Fagforbundet, har begge sagt nei til energipakken. Det same gjer rundt 100 Ap-ordførarar og ei rekke av Aps fylkespolitikarar. Saka skal no opp til ny avstemming i Stortinget 22. mars.

Acer er basert på eit overnasjonalt regelverk, der den såkalla 5. fridom, «flyten av energi», ikkje vert styrt av nasjonale omsyn, men ut frå omsyn til marknaden og EU sitt mål om lik pris på energi i Europa.

Sakas kjerne, og det som set nordmenns sinn i kok, er at H, Frp og V no ønskjer å overføre suverenitet til EU gjennom å innlemme Noreg i EUs energibyrå Acer.

Måten regjeringa vil gjere dette på, er å opprette eit eige uavhengig organ som skal kopiere EUs vedtak og innføre dei i Noreg utan politisk handsaming. Den norske lovgjevande makt skal altså ikkje kunne gjere om på dette sjølvstendet; slik svekker regjeringa vårt nasjonale handlingsrom og fordelen med den nasjonale eigarskapen til ressursane våre.

Noreg vil ikkje få nokon stemmerett eller vetorett i ACER ved ei slik avtale. ACER kan òg koma til å pålegge land å styrke overføringskapasiteten, d.v.s. me kan risikere å verte pålagde kostnaden ved bygging av nye og oppgradering av kablar til EU.

Har regjeringa truverdige argument for å gjere dette?

Ap-leiar Jonas Gahr Støre har uttalt at nei til EUs energipakke vil innebere «et betydelig usikkerhetsmoment, særleg for vår eksportindustri». Dette liknar skremselspropaganda, då det vert forhandla i EØS-komiteen (der Noreg er likeverdig part), kva del som då skal takast ut av avtalen. EØS gjev ikkje heimel for EU til å setje i verk straffetiltak mot norsk industri.

Er det truleg at Noreg ikkje får selt gass eller straum til EU utan å overføre suverenitet?

Det ligg alt kablar og røyrleidningar til mellom anna Tyskland, Storbritannia, Nederland og Danmark, og det er vedteke å legge nye til dei to førstnemnde.

Har me trong for inntekter eller eit alibi for reinare kraft i Europa, kan me endeleg selja straum og gass, men utan å avstå kontroll over ressursane fullstendig og for all framtid. Avtalen er irreversibel og vil ikkje følgje den sitjande regjeringa.

Når saka skal handsamast i Stortinget 22. mars, meiner eg at reservasjonsretten i EØS-avtala må nyttast. Paragraf 115 i grunnlova seier at det må ¾ fleirtal i Stortinget for å kunne gjere ei norsk suverenitetsavståing.

Ikkje lat regjeringa selja ut arvesølvet vårt, men gje det vidare til komande generasjonar – slik at det kan gje tryggleik og velferd også i framtida!

Lene Tørvik, leiar i Kvam Sp