Silja Brattli Tolo og andre arrangerer Kvammaløpet for fjerde gong. Margrete Berge er kreftkoordinator i Kvam.

Spring for kreftsaka

4. juni er det klart for ei ny utgåve av Kvammaløpet til inntekt for Kreftforeininga. Pengane er øyremerkte til forsking.

I år er fjerde gongen løpet vert arrangert. Initiativtakar Silja Brattli Tolo arrangerer løpet saman med Guri Høgenæs Bergesen, Silje Norheim Bøe, Arve Jordalen og Ingvild Eikefjord.

Det vert den same løypa som tidlegare, frå stranda i Norheimsund via Tveit til Vikøy og tilbake til Norheimsund langs fylkesveg 49. Løypa er på kring seks kilometer.

I år vert det ingen konkurranseklasse på grunn av at leilegheitskomplekset til Hardanger brygge har komme opp ved Strandvegen der løpet tidlegare hadde telta sine ståande. Arrangørane har førebels ikkje funne ei anna løysing. Det vert difor inga offisiell tidtaking i år.

– Det vert Vetlaløpet og ein trimklasse. Folk kan sjølvsagt konkurrera med seg sjølve eller med andre i trimklassen dersom dei ønskjer det. Me prøver utan konkurranseklassen i år og ser korleis det går, fortel Tolo.

Ho seier at ho har fått positive tilbakemeldingar etter løpa.

– Folk er positive og stiller opp, seier Tolo.

– Ei veldig god sak

Margrete Berge er kreftkoordinator i Kvam i halv stilling, og er snart ferdig utdanna kreftsjukepleiar. Ho arbeider saman med Tolo som er sjukepleiar og tidlegare har arbeidd ved kreftavdelinga på Haukeland. Berge meiner Kvammaløpet er eit fint arrangement som går til ei veldig god sak.

– Alle kjenner eller veit om nokon som har eller har hatt kreft, seier Berge.

I 2015 var det 532 personar i Kvam og 79 personar i Jondal som levde med eller hadde hatt kreft. Same året vart det oppdaga 72 nye krefttilfelle i Kvam og 10 nye tilfelle i Jondal.

– Det vil seia at det vart oppdaga vel eitt nytt krefttilfelle i veka i Kvam, seier Berge.

Artikkelen held fram under annonsen.

– Livskvalitet er viktig

Tal frå Kreftforeininga syner at det vert fleire krefttilfelle i Noreg for kvart år. Årsaka er i hovudsak at folk vert eldre, at me vert fleire, og betre metodar for å oppdaga kreft. Det er ikkje slik at kreftrisikoen i seg sjølv aukar.

Ifølgje statistikken får kvar tredje nordmann kreft. I dag overlever to av tre sjukdommen. Det er dobbelt så mange som for berre 40 år sidan.

– Fleire får kreft, men det er også fleire som overlever på grunn av at me har nye og betre behandlingsmetodar, fortel Berge.

Prognosen har vorten betre for mange kreftsjukdommar fordi det vert oppdaga fleire tidlege kreftsvulstar, i tillegg til forsking. Det vert også oppdaga fleire svulstar som veks langsamt som ikkje er livstrugande, ifølgje kreftforeininga.

Går til forsking

Tolo seier at pengane som vert samla inn frå Kvammaløpet, er øyremerkte til forsking. Forskinga handlar ikkje berre om å finna behandlingar, men også om alt rundt sjukdommen som livskvalitet og pengar til å gjera analysar.

– Slikt er det ikkje så lett å få pengar til. Alle støttar forsking til behandling, men livskvalitet er like viktig, seier Tolo.

Pengane frå Kvammaløpet går til alle typar forsking. Kreftforeininga vel sjølv kva den vil nytta pengane til.

– Er store framsteg

Ifølgje Berge og Tolo er det mange framsteg i behandlinga av kreft, og det kjem stadig nye cellegiftkurar. Tidlegare hadde legane berre eit fåtal behandlingar å velja mellom, medan det no er fleire. Det er også meir individuelt ”skreddarsydd” og målretta behandling, med fokus på størst mogleg effekt med færrast mogleg biverknader, fortel Tolo.

Ein del av dei som er råka av kreft og ikkje vert friske, kan leva med sjukdommen i årevis.

– Då eg var nyutdanna, vart lindrande, eller palliativ, behandling rekna til å vara tre–seks månader. No er det ikkje noko tidsavgrensing på det. Det er store framsteg, seier Berge.

– Er eit lågterskeltilbod

Berge har arbeidd som kreftkoordinator sidan 2012. Då løyvde Kreftforeininga pengar til kommunane slik at dei som var råka av kreft, skulle få meir hjelp der dei budde. I tillegg hadde samhandlingsreforma komme eit halvt år tidlegare, og pasientar kom raskare heim frå sjukehusa.

– Når ein kjem heim kjem gjerne spørsmåla og tankane. Tenestene mine er eit lågterskeltilbod for dei som har og har hatt kreft, og for pårørande, seier Berge.

Ho stiller opp dersom ein ønskjer å snakka med nokon eller om ein treng hjelp til praktiske gjeremål.

– Det kan vera kva som helst, frå kvar ein skal venda seg for å få hjelp til korleis ein kan få tak i ulike hjelpemiddel. Ein skal få hjelpa ein treng når ein treng det, seier Berge.

Det kan like gjerne vera pårørande som treng hjelp.

Dersom nokon har fleire diagnosar, kan Berge hjelpa til å få samkøyrt kontrollar på sjukehus, slik at ein slepp ta så mange turar.

– Kan prøva

Berge fortel at det kan vera ein terskel for å be henne om hjelp, men at det ofte er lettare å ta kontakt etter det første møtet.

– Ein kan prøva å ha eit møte med meg, men treng ikkje halda fram viss ein ikkje ønskjer det. Det vert gjerne lettare når me vert litt kjende, seier ho.

Kreftkoordinatoren arbeider med pasientar i alle fasar, frå nydiagnostiserte til dei som lever med sjukdommen.

Vilde Grimelid Oppedalredaksjon@hf.no