Runar Tandstad på toppen av Ytstevasshornet (1330 moh) i Sykkylven i Møre og Romsdal, ein svært populær tur blant toppturentusiastar. Foto: Bent Tandstad

No er det toppsesong for topptur på ski

For dei fleste er skisesongen på hell, men ikkje for toppturentusiastane. For denne stadig veksande gruppa er dei raude dagane i mai sjølve høgdepunktet på skisesongen.

Det er flotte snøforhold i fjellet stort sett over heile landet. Vêrmeldingane er heller ikkje så verst før den helga som startar med Kristi himmelfartsdag torsdag og blir avslutta med 17. mai måndag.

Det er verd å merkje seg at snøskredfaren ikkje er over. Varsom.no oppmodar alle om å vere obs på faren. Det beste rådet er å halde seg i terreng under 30 grader.

Artikkelen held fram under annonsen.

Stadig fleire nordmenn har kasta seg på toppturbølgja, og det har først og fremst med randonee-utstyret å gjere. Utstyret liknar på alpinutstyr, men er lettare og ein kan stille bindingen slik at ein kan gå med laus hæl oppover. Då brukar ein også fellar på skia. Til nedturen tek ein av fellane, og vipps så fungerer det som vanleg alpinutstyr.

Det gjer nedfarten frå fjell og knausar til ei heilt anna oppleving enn det ein får med vanlege fjellski. Spesielt når det er pudderaktig nysnø å boltre seg i.

Bergensaren Anders Waage Nilsen (46), som grunnla magasinet Fri Flyt i 1998 saman med Eivind Eidslott (44) frå Ålesund, er ein av dei som har vore med på det ein kan kalle revolusjonen når det gjeld toppturar på ski her i landet.

Fri Flyt har vore ei viktig kjelde til inspirasjon for fjellfolk, og magasinet har vore med på å gjere toppturar på ski og bruk av randonee-utstyr, til ein ny folkesport her i landet.

Anders Waage Nilsen var ein av grunnleggjarane av magasinet Fri Flyt, som fekk mykje å seie for interessa for toppturar her i landet. Foto: Privat

Vestnorsk fjellskitradisjon

– Vi kom frå den vestnorske fjellskitradisjonen, der vi gjekk på høge fjell med vanlege fjellski. Vi såg raskt at dette utstyret hadde sine avgrensingar når det galdt skikøyring. Vi fekk innblikk i alpetradisjonen, og vi kopla det tradisjonsrike friluftslivet, den lokale toppturtradisjonen, med brattkøyringstradisjonen frå Alpane. Og vi hadde ei leiken tilnærming, seier Anders Waage Nilsen til NPK.

Så følgde ein periode med eksperimentering for å få fram best mogleg utstyr, og dei prøvde seg på stadig høgre og brattare toppar, slik som i Hurrungane i Vest-Jotunheimen og andre klassiske ruter. Han reknar tida fram til 2003 som pionertida, då mange av dei klassiske fjellrutene vart køyrde på ski.

Randonee-utstyret vart kjent her i landet rundt 2000, men i starten var det vanskeleg å få leverandørane til å importere denne typen utstyr. Dei meinte marknaden var for liten.

– Så skjedde det noko i perioden 2008-2010, då stadig fleire etterspurde dette utstyret. Og frå 2015 har det vorte «mainstream», seier han.

Artikkelen held fram under annonsen.

– Det aula av folk

– Eg var på Sognefjellet i fjor vår. Det aula av folk og spor over alt. Rundt år 2000 kunne ein vere der så å seie åleine. Det at så mange kjem seg ut på topptur er fantastisk for folkehelsa, og eg trur det gir dei ei generell lukkekjensle, seier han.

I dag er Anders Waage Nilsen ute av Fri Flyt, men han er stolt over det han var med på å byggje opp og det magasinet har gjort for å fremje interessa for friluftsliv.

– Det er alltid eit dilemma når ein skal skrive om toppturar. Det skal vere flotte bilete som inspirerer lesarane til å ta i bruk fjellet, men vi skal også fortelje om faren for skred. Fri Flyt har teke mykje ansvar for å fremje ein tankegang tufta på tryggleik, blant anna ved å halde skredkurs. Ein kjem aldri frå at det er ein risiko ved å ferdast i fjellet, seier han.

Waage Nilsen minner om at det dei fleste stader er fullt mogleg å finne toppturar i terreng som ikkje er skredfarleg. Den viktigaste regelen er å halde seg i terreng som ikkje er brattare enn 30 grader.

Aukande interesse

Tal frå Visit Norway viser at det i perioden april i fjor til april i år 50.000 sidevisingar på tematikken topptur på ski, noko som er ein auke på cirka 11 prosent i forhold til eitt år tidlegare.

Auken kom samstundes som det var ein markert nedgang i sidevisingane på toppturar frå utlandet. Dette har sjølvsagt med pandemien og reiserestriksjonane å gjere.

Haaken Christensen er fagansvarleg for naturbasert reiseliv i Innovasjon Noreg. Han fortel at det i dag er rundt 3000 verksemder her i landet som driv med det dei kallar naturbasert reiseliv. Her finn vi blant anna aktivitetsleverandørar og guideselskap.

– Vi har merka ein kraftig auke i interessa for toppturturisme. Eg kan ikkje gi deg tal på det, men det verkar å vere ein klar trend at denne forma for friluftsliv har hatt ein sterk vekst dei siste fem åra, seier Christensen til NPK.

Artikkelen held fram under annonsen.

– Sosiale medium viktig

Han trur aktiviteten har fått ein oppsving blant anna takka vere bruk av sosiale medium som Instagram, samstundes som det store utvalet av utstyr i sportsbutikkane har vore med på å skape denne trenden.

– Når det gjeld topptur på ski så var det for nokre få år sidan ei oppleving for nokre få, medan det no er meir eit nasjonalt opplevingsprodukt. Vi ser at sesongen har vorte lenger. Tidlegare gjekk sesongen frå mars til mai/juni, men no startar mange topptursesongen i oktober/november og held til så lenge det er snøforhold, seier Haaken Christensen.

Han gjer det likevel klart at topptur-turismen er eit nisjeprodukt, og at det neppe blir det dei kallar eit volumsegment. Men for mange aktørar i bransjen er topptur-turistar på ski ein viktig del av den samla omsetninga.

Christensen oppmodar folk på topptur om å bruke lokale guidar når dei skal på topptur i område der dei ikkje er kjende. Trygg ferdsel i fjellet er avhengig av kompetente guidar, meiner han.

Heimdalshøe (1840 moh) er ein trygg topptur i Jotunheimen. Utsikta er formidabel til alle kantar, her mot Besshøe, Besseggen og Gjende. Foto: Bent Tandstad.

18 prosent av alpinski

Administrerande direktør Trond Evald Hansen i Norsk Sportsbransjeforening, medlemsorganisasjon for sportsbransjen, opplyser at salet av randonee-utstyr har auka jamt dei siste åra.

I 2020 låg det på 18 prosent av totalt rundt 100.000 selde par i gruppa alpinski. Tala for i år er ikkje klare enno, men han tippar det vil hamne på rundt 20.000 randonee-skipar av samla rundt 120.000 i gruppa alpinski.

I 2016-2017-sesongen var randonee-utstyr 13 prosent av salet, 15 prosent året etter, deretter 16 prosent og i fjor altså 18 prosent.

– Mange trur bruken av randoneeutstyr er i veldig vekst, men veksten er eigentleg ikkje så stor som ein kunne tru. Det kan kanskje forklarast med at dei som driv med randonee er veldig euforiske og gjer mykje av seg på sosiale medium. Det kan gjere at auken kanskje verkar større enn han eigentleg er, seier sportsdirektøren til NPK.

Artikkelen held fram under annonsen.

Salet av langrennsutstyr svingar mykje meir enn for alpinutstyr.

– Vi plar seie at når det snør på Majorstua, det tettast busette området i Noreg, så eksploderer marknaden. Då skal alle ha utstyr, seier Trond Evald Hansen.

I den snørike 2017-2018-sesongen vart det selt 370.000 nye langrennsski her i landet, medan talet for 2019-2020-sesongen var 260.000. Sesongen før vat talet 320.000.

Synshorn (1475 moh) er ein enkel og trygg topptur i Jotunheimen. Her utsikt mot Bitihorn og vegen over Valdresflya. Foto: Bent Tandstad