Publisert 25. mai 2019 kl. 16.00.

Vi skal leve av grønne arbeidsplasser i Hordaland

Det innebærer at vi må bruke de ressursene vi har på en riktig måte, og at vi noen ganger må tørre å ta tøffe men nødvendige beslutninger for å nå vårt felles mål.

Den siste tiden har det gått en debatt om hva vi skal leve av i fremtiden. La meg starte med å svare helt enkelt: Vi skal leve av mye av det vi er gode på og lever av i dag. Det betyr at vi fortsatt skal leve av sjømatnæringen, skogbruk, kraftproduksjon og av norsk høyteknologisk industri, for å nevne noe. Og ja, vi skal fortsatt leve av offshorenæringen i flere år fremover.

Men vi må sørge for at videreutviklingen av de næringene vi lever godt av i dag - og de nye som kommer til -, skjer på en måte som er forenlig med at vi skal ha et grønt skifte.

Heldigvis har vi allerede flust av eksempler på norske selskaper som ved å kombinere fagkunnskap og teknologi, leverer grønne produkter i verdensklasse. Det er nemlig ikke slik at verdens første gassdrevne ferge, verdens første batteridrevne ferge og verdens første elektriske røkterbåt for oppdrett ble skissert og bygget i Singapore eller i Japan. Nei, de ble bygget i Tomrefjord, på Omastrand og i Grovfjord. Dette er eksempler på hvordan vi i Norge kombinerer områder vi er gode på, slik som hav og teknologi, for å skape internasjonalt enestående teknologiske innovasjoner og gjennombrudd.


Omstillingen til et mer bærekraftig samfunn er allerede godt i gang, noe eksemplene viser. Men helhetlig omstilling skjer ikke over natten. Olje- og gassnæringen er et eksempel på det. Det er bred enighet om at vi må bli mindre olje- og gassavhengige i fremtiden. Samtidig er det absurd å mene at den beste løsningen ville vært å «skru igjen krana» i dag. Det ville hatt enorme konsekvenser for de neste 200.000 nordmennene som jobber i petroleumssektoren og for inntektsgrunnlaget til dem som bidrar til å finansiere velferden vår.

I tillegg ville nedleggelse av petroleumsnæringen vært et signal om at vi i Norge ikke ser klimautfordringene i et globalt perspektiv. Å legge ned næringen ville nemlig, satt på spissen, gjort det grønne skiftet vanskeligere. Verdens totale etterspørsel etter fossile brennstoff ville fremdeles vært den samme, men fremfor å dekke det inn med norsk gass ville vi måttet ta i bruk mer forurensende kull. I sum ville vi kommet dårligere ut.

Offshorenæringen besitter også mye kompetanse av verdi for andre næringer. Utviklingen av de elektriske fartøyene jeg nevnte over, er f.eks. basert på bruk av teknologi som er drevet frem i offshorenæringen. Sammen utgjør de fagmiljøer som driver frem teknologiske nyvinninger som vil spille en avgjørende rolle i overgangen til et lavutslippssamfunn. Fremfor å legge ned offshorenæringen, må vi sørge for at den omstilles slik at vi den dagen oljen tar slutt, evner å ta med oss kunnskapen, erfaringene og den høykompetente arbeidsstokken videre i alternative næringer. Det vil være til det beste for både oss og verden.


For å få til et grønt skifte, må vi leve av mye av det vi lever av i dag. Vi må la våre beste næringer og våre fremste teknologimiljøer møtes. Vi må skape gode og balanserte løsninger som forener ulike mål og hensyn. Vi må snakke om helheten og ikke bare enkeltenheter. Slik skaper vi det grønne skiftet i praksis, med grønn verdiskaping og gode sikre arbeidsplasser.

Næringsminister

Torbjørn Røe Isaksen (H)