Publisert 25. mars 2019 kl. 15.19. Oppdatert 26. mars 2019 kl. 09.22.

Kommentar til Lingalaks

Viser til mitt innlegg og samtidig kommentar frå Lingalaks i HF av 22.3.2019.

Lingalaks skriv at dei slutta impregnera nøtene i 2015 med kopar. Då ville det vera naturleg at dei samtidig opplyste folk flest kva dei no brukar. Å lata spørsmålet hengja i lufta, er dumt. Om de er gått over til Entagreen. som mange håpar skal verta neste generasjon impregnering, er å seia pr. dato:

Entagreen held korta tett til brystet - hemmeleg oppskrift - (som Coca-Cola) - non-toxic, vert det hevda. I mitt hovud kom kosmetikkindustrien opp, for der brukar dei vendingar som patentert, proaktivt og klinisk testa, kan ikkje fortelja kva det inneheld. Då er det lite seriøst.

Uansett må nøtene vera reine for miljøet til laksen og for at rognkjeks og leppefisk et lakselus. Er det groe på nettingen, et dei den først og er såleis lite effektive. Varmebehandling, kjemisk fjerning og mekanisk fjerning er andre «lusemiddel», men uansett må nøtene vera reine. Kva for vedundermiddel brukar de?

At de brukar under 1,2 kilo fôr pr. kilo laks, fortel lite om dette er fiskefôr eller blanding av fisk og planter, som er mest normalt fiskefôr i dag. Vil leggja ved ein rapport frå Havforskingsinstituttet:


Mer avføring enn før

Økningen i planteråstoff fører til «langt høyere utslipp» av avføring fra oppdrettslaksen. Det skriver Husa (forskar Vivian Husa ved Havforskningsinistuttet, red. merknad) i Havforskningsinstituttets siste risikorapport om norsk fiskeoppdrett, og hun får støtte fra andre forskere.

- Det går mer ufordøyd fôr rett gjennom fisken, og det vil kunne føre til mer utslipp, sier forsker Trine Ytrestøyl i Nofima.

- Laksen er i utgangspunktet en kjøtteter. Jo mer planteråvarer i fiskefôret, desto mer ufordøyelig materiale kommer ut i andre enden, sier forsker Turid Synnøve Aas i Nofima.

Økt motstand

Mer utslipp av fiskeavføring i fjordene kan øke motstanden mot oppdrettsnæringen, som har mål om å femdoble produksjonen i løpet av 30 år.

- Ja, enhver økning av utslipp fra fiskeoppdrett er ikke bra for fiskerne, for vi høster ressurser i de samme områdene som oppdretterne er i, sier leder Steinar Jonassen i Nordland Fylkesfiskarlag.

Tromsø kommune vedtok i høst å forby nye etableringer av tradisjonelle oppdrettsanlegg som slipper ut skit og annet avfall i fjordene. Kun lukkede anlegg uten utslipp får etablere seg på nye lokaliteter i kommunen.


- Oppdrettsnæringen har hatt en gullalder og tjent enormt med penger, men har ikke vist frem plan for å oppnå nullutslipp. Vi vedtok å ha lukkede anlegg i Tromsø for at næringen skal handle når det gjelder utslipp av kloakk, lus og rømning, sier Pål Julius Skogholt, leder for Tromsø SV.

Så til Skretting sitt Nuterra- program. Eg omset til norsk:

«Programmet er laga for å leva opp til firmaets ansvarlegheit og ambisjonar.»

Så vidt eg veit, er Skretting AS eit kommersielt selskap som produserer og sel fiskefôr for å tena pengar.

Flott selskap, men å leggja «den heile og fulle sanninga» i det, vil eg ikkje.

Smittefarleg kloakk frå menneske kjem ikkje ut frå Notaneset, får eg håpa, ei heller frå laksefisken, då vert nokon «eit hovud kortare».

Ber elles alle interesserte gå inn på fiskeridir.no og lasta inn kart, biomassar og lokasjonar og sjå kor mange anlegg som ligg i miljøklasse raud 3 og 4. Det fortel best om overproduksjon. Det beste anlegget er Fyksesundet, visningsanlegget, grøn klasse 1.

Ring meg gjerne om de ikkje finn fram.


Fann elles i same avis søknad om utviding av anlegget i Bergadalen (Gravdal) i Kvam, frå max 2.340 tonn til 3.120 tonn biomasse, altså ein auke på 33 % og omgjort i menneskekloakk nitrogen (kvelstoff heitte det før) 46800. Berre denne lokasjonen vil på maksproduksjon sleppa ut 5,5 gonger meir kloakk enn alle innbyggjarane i Kvam, og då spør eg: Kva skulle vi med Notaneset og all krangel om plassering?

Ottar Byrkjeland