Ottar Byrkjeland. Arkivfoto: Sigbjørn Linga

Grønt ljos for oppdrettsnæring som raserer Hardangerfjorden vår?

Kven sin fjord er det vi snakkar om? Jau, vår felles fjorddel i Kvam, som 8500 personar eig i fellesskap. Ein fjord som skal kunna nyttast av alle og der alle skal ta miljøomsyn i respekt for kvarandre.
Vi har miljøforskrifter for kloakk, all kloakk skal reinsast, olje, giftstoff, kjemikaliar i mange former er spesialavfall, skrot, forureining og annan styggedom har ikkje lov til å forureina fjorden, då vankar det bot og fengsel.
Kvam er ein føregangskommune som overvakar fjord og fjell med hjelp av BIR og påla alle innbyggjarane kostnaden med eit heilt nytt reinseanlegg på Notaneset for å vera best i klassen. Hytteeigarar som bruker hytta ein gong i månaden, har same pålegg. Her er det orden i sysakene. Me spring etter stølshus og bos og småting som folk flest mest ikkje tenkjer på.
Så kjem me til oppdrett i fjorden vår. I samband med Hardangerbadet og kommuneplanen under rullering kom det ei uventa pengegåve på bordet som måtte få ei motgåve. Fjorden vår. Les HF av 20/4-2018, der rådmannen trassa regional kystsoneplan og tilrådde Kvamsøy-området til utviding og flytting av andre anlegg.

Under kommuneplanen på høyring i juni 2018 kom det mange protestar frå organisasjonar og fylkesmannen la inn innvendingar på fleire punkt, deriblant fjordbruk. Då svara kommunen med eit bestillingsverk frå ABO plan & arkitektur AS som skulle sikra føreslått og bortlova fjordbruksplan.
ABO-rapporten vart endeleg offentleg for ei veke sidan og vi, folk flest, kunne lesa om alle bekymringane og avgrensingane som større luseplager, større kloakkutslepp, medisinar, kjemikaliar og koparutslepp, død havbotn etc., men når vi les rådmannens innstilling til komande formannskaps- og heradsstyre møte 25/3 og 26/3, har likevel alle planane fått grønt ljos som positive og gode for vår felles fjord.
Så til eit par fakta:

  •  Impregnering av nøtene vert gjort med kopar, og forbruket av kopar tilsvarar ein gamaldags 50-øring for kvar laks vi produserer. Ein 50-øring veg 5 gram, men summen per lokasjon kan verta tonn. Lingalaks AS åleine produserer 1,2 millionar laks, altså 6 tonn.
  •  1 tonn fisk treng 2 tonn fiskefôr. Me soper havet tomt for kril, småfisk og storfisk. No er rett nok fôr frå algeolje kome, men suksessen er avgrensa p.g.a. pris og dermed forteneste.

Artikkelen held fram under annonsen.

  •  1 tonn fisk produserer like mykje kloakk som 15 personar (PE), altså 15 PE nitrogen og 20PE fosfor. Lokasjonen utanfor Ålvik er oppgitt med 1800 tonn fisk per januar 2019, omgjort i PE er dette 1800x15PE=27000 personeiningar kloakk. Berre dette anlegget slepper ut ureinsa kloakk fire gonger meir enn alle innbyggjarane i Kvam til saman. Auke i plantefôr aukar kloakkutsleppa, ifylgje Nofima-forsking.
Les tilsvar frå Lingalaks AS nedst.
Det er enkelt og opp til alle å skaffa seg kunnskap om oppdrettsanlegg, luseproblem, smitte på villaks, medisin, biomasse, miljøtilstand per lokasjon, altså alle målingar alle anlegg er pålagde å registrera og senda inn kvar veke.
De vil finna lus oppunder grensa, nett no over grensa, fleire anlegg i nedre del raudt i miljøtilstand o.s.v.
To gode og trygge heimesider for kunnskap er:
  •  fiskeridir.no - kart - akvakultur, sjå gardin til høgre: biomasse, lokasjon, miljøtilstand.
  •  barentswatch.no-fiskehelse, sjå gardin til høgre og skroll denne.
Kva er vi i ferd med å godta? At omsynet til nokre få skal få bestemma over felleseiga? At soloutspel kan manipulerast til å vinna? At fakta ikkje tel lenger? Er pengemakta så stor at vi sel «bestemora» vår? Er tal så kjedelege at vi ikkje forstår eller orkar dei? Er berekraftig fôr eit argument for å godta det motsette: kloakk, forureining?

Kjære lesar: Sjekk sjølv fakta og ev. gje uttrykk for ditt syn og di bekymring til politikarane våre!
Kjære politikarar: Lat ikkje setninga «det er aldri så enkelt å uttala seg som når ein ikkje kan noko» få prega diskusjonen. Gjer heimeleksa skikkeleg og kunnskapsbasert før de stemmer 25/3!
Ottar Byrkjeland
 
HF meiner at nokre av påstandane frå Ottar Byrkjeland i innlegget ovanfor utløyser samtidig tilsvarsrett. Teksten bak kulepunkta i innlegget over er difor lagd fram for Lingalaks AS, som har sendt følgjande kommentarar:
Me erkjenner at all aktivitet knytt til å drive næring gjev eit fotavtrykk, og me er bevisste vår påverknad. Dette er noko me arbeider konstant for å redusere til eit minimum.
Påstandane i innlegget har derimot så sterke uttrykk at det trengst korrigering.

  •  Lingalaks slutta bruke kopar i 2015 for å få vekk utsleppa våre. Denne strategien arbeider me etter steg for steg. Dette for å ha ei berekraftig utvikling på alle område. Havforskningsinstituttet gjev ut rapporten «Risikorapport norsk fiskeoppdrett» for å fylgje til dømes kopar.

  •  Lingalaks bruker under 1,2 kilo fôr for å produsere eitt kilo fisk. Størstedelen av fôret kjem frå andre kjelder enn andre fiskeslag. Den fisken som blir brukt, kjem frå internasjonale, anerkjende og sertifiserte fiskeri for å sikre berekraftige bestandar. Dømer er Skretting sitt Nuterra-program. Ein tek stadig steg i å sikre nye og betre produserte fôrråvarer. Desse vert stadig lettare tilgjengelege ettersom produksjonen vert betre og kundane meir merksame på det ein et. Dette er blant anna omtala i HF 1. februar, algeolja.
  •  Utslepp frå oppdrett er gjeve og regulert etter forureiningslova. Anlegg blir nøye overvaka med botnprøver under anlegga ein eller fleire gonger i året for å sjekke at belastinga er akseptabel. Havforskingsinstituttet gjev årleg ut rapportar om tilstanden i heile landet, og er inkludert i rapporten over. Oppdrettsnæringa har òg eit seksårig overvakingsprogram som overvakar vasskvaliteten og algesamfunn i våre kystområde i Hordaland for å måle eventuelle endringar.

Smittefarleg kloakk frå menneske produserer ikkje fisken. Vårt selskap prøver ut teknologi for å ta vare på og nytte utsleppsressursen til verdiskaping som elektrisitet eller biogass.
Kristian Botnen,
produksjonsleiar i Lingalaks AS