Feminisme i 2019

På grunn av Den internasjonale kvinnedagen den 08. mars, har det kome nokre innlegg i HF om sjølvbestemt abort. Den hardbarka feministen (hennar eigen påstand) Ingrid Tjosaas, nestleiar i Kvam SV, er fyrst ut i HF 05. mars og seinare 12. mars i eit svar til Heidi Rasch-Halvorsen Tveitt. Det ho skriv her, bør kommenterast.

Retorikken til Ingrid Tjosaas viser at ho vender seg bort frå ein objektiv metode - uavhengig av subjektet - for å finna svar på eit problem, svar som er grunnlagt på reelle, upartiske, saklege og allmenngyldige verdiar og konsistente argument.

I staden vender nestleiaren i Kvam SV seg til subjektivismen - ei filosofisk oppfatning som hevdar at all kunnskap og all vurdering er bestemt av mennesket, av den personlege oppfatninga. Mest outrert vert dette synet når me meiner at ingen skal fortelja oss kva som er rett og kva som er urett i etiske spørsmål - berre eg åleine avgjer dette.

Dette kallast vulgærsubjektivisme, og det er her den hardbarka feministen tippar over. Særleg i den siste påstanden sin: "For ei kvinne skal ALLTID kunne bestemme over eigen kropp."

Høyrest kanskje greitt ut, det er berre det at når kvinna er gravid, er det ikkje sin eigen kropp ho bestemmer over. Innan 12 veker bestemmer ho over ein annan kropp, eit nytt liv, eit nytt individ som har livets rett, eit nytt menneskes liv eller død. Det må vera eit etisk problem, og dette gamle slagordet - rett til å bestemma over eigen kropp - bør dagens feministar kasta på skraphaugen. Det stemmer ikkje med røyndomen.

Alle har eit menneskeverd, og det er grunnen til at ein massemordar i Noreg ikkje kan dømmast til døden. Men eit heilt uskuldig spirande liv kan frårøvast livet utan dom. Dette må me kunna diskutera på ein objektiv måte.

Her er mykje å ta tak i, og unge feministar i dag gjer best i å gå djupare inn i dette svært komplekse temaet.

Eiliv Villand