Behov for realitetsorientering om pelskompensasjon
Publisert: 14.03.2019 13:00
Sist oppdatert:
15:37
Avviklingen av pelsdyrnæringen er utvilsomt en seier for dyrevelferden - rovdyr kan aldri få gode liv i nettingbur. Samtidig må pelsdyroppdretterne ivaretas med omstillingsstøtte og kompensasjon for investeringer som går tapt. Politikerne bør imidlertid forholde seg edruelig til summen.
Økonomien i pelsdyroppdrett har de siste årene vært svak, skinnprisene er lave og synkende. Det står såpass dårlig til at pelsbransjen i Danmark, som selger all norsk pels, har sagt opp mange ansatte. Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) stadfestet nylig at norsk reveoppdrett har negativ lønnsomhet, mens minkoppdrett knapt er lønnsomt.
Samtidig er 65 % av pelsdyrfarmene nedlagt siden 2007. Hvis man framskriver det gjennomsnittlige frafallet de siste ti årene ville over halvparten av de nå 167 farmene ha vært avviklet innen 2025, selv uten forbudet. For oppdretterne som uansett ville ha avviklet må det være en gavepakke å få kompensasjon og omstillingsstøtte for det.
I Hordaland søkte kun to oppdrettere om tilskudd til pelsdyroppdrett i oktober 2018. Regjeringens foreløpige estimat for kompensasjon og omstillingsstøtte for oppdretterne ligger på gjennomsnittlig inntil nesten 2,2 millioner kroner per oppdretter. De legger opp til en individuell vurdering, slik at summen den enkelte oppdretteren vil få avhenger av bl.a. størrelsen på farmen. Dette er en god løsning, ettersom det er betydelige forskjeller mellom oppdretterne.
Det må dog påpekes at de på eget ansvar har tatt en stor risiko hvis de har valgt å investere mye i en så usikker næring som pelsdyroppdrett. Allerede i 2003 ga Stortinget næringen ti års frist på å forbedre dyrevelferden og sikre tammere dyr. Flere partier har også vedtatt avvikling: Ap, SV, V, Rødt og MDG. Avviklingen kommer altså ikke som lyn fra klar himmel.
Kompensasjonen bør være proporsjonal med investeringsrisikoen og den økonomiske statusen i næringen. Med flere års avviklingsperiode, og edruelig og rettferdig kompensasjon og omstillingsstøtte bør det la seg gjøre for oppdretterne å finne seg annet mer framtidsrettet arbeid.
Artikkelen held fram under annonsen.
Martine Lie,
politisk rådgiver i Dyrevernalliansen
