Vil ha fleire jegerar til å jakte
Fleire tek jegerprøva, men få kjem seg på jakt. Tilgang på jaktterreng og høge kostnader bremsar rekrutteringa, og no blir nye tiltak vurderte.
I den nye Hjorteviltstrategien frå Landbruksdirektoratet blir det peika ut ulike satsingsområde. Mellom anna vil direktoratet og Noregs Jeger og Fiskeforbund vidareutvikle jegerprøveutdanninga og jobbe for å få fleire aktive jegerar.
For i dag er det fleire med jaktrett som ikkje går på jakt, enn dei som faktisk jaktar.
Annonse
Den norske jegeren har endra seg dei siste 21 åra, går det fram av Jegerregisteret – som er ei oversikt over personar som har kvalifisert seg til å drive jakt i Noreg.
For det første har det blitt fleire. Auken i registrerte jegerar frå 2001 til 2025 er på 192.000 personar, eller 52 prosent.
Alle som skal gå på jakt her i landet må først klare jegerprøva. Når dei har gjort det, blir dei oppførte som jegerar i registeret. Etter det må dei betale ei avgift til staten kvart år dei skal jakte, og blir med det registrert som aktive jegerar.
Samtidig som talet på registrerte jegerar har auka, har talet på dei som faktisk jaktar gått ned med to prosent – frå 188.646 aktive i 2001 til 184.665 i fjor.
Annonse
Langt til jaktterrenget
Særleg tilgangen til hjorteviltjakt kan vere ei utfordring for nye jegerar.
– På Vestlandet er det vanskeleg for tilreisande å sleppe til om du ikkje er grunneigar eller har kontaktar i bygdelag. Det avgrensar rekrutteringa, seier Oddgeir Andersen, seniorforskar ved Norsk institutt for naturforsking, til Nynorsk pressekontor.
For å få fleire aktive jegerar, meiner Andersen det er avgjerande for nye jegerar å få vere med erfarne jegerar for å byggje kompetanse og eiga erfaring.
Frå før finst det fleire tiltak, som opplæringsjakt gjennom Statskog, fjellstyre og introjakt hos NJFF.
– Spørsmålet er om det er nok.
Annonse
Blant anna er det ei utfordring at fleire nye jegerar bur i byane.
– Dei fleste startar med småvilt. For hjortevilt er tilgangen vanskelegare, og reiseavstandane kan vere store.
Må rekruttere urbane jegerar
NJFFs foreiningar og lag underviser omtrent 80 prosent av alle nye jegerprøvekandidatar.
– Jakt og jegerar nyt høg tillit i samfunnet, og den tilliten skal vi passe godt på. Ei avgjerande brikke er å sørgje for at jegerstanden held det høge nivået vi har, også i framtida, skriv informasjonssjef Line Lillebø Osfoss i Norges Jeger- og Fiskerforbund.
Forbundet tilbyr mellom anna opplæringsjakt, instruksjon på skytebanane og tilgang på jaktterreng til nye jegerar.
Annonse
– I ei tid der stadig fleire bur i urbane strøk, blir desse tilboda viktigare for at nye jegerar kjem over terskelen til å bli aktive jegerar. Fokuset vårt på stadig utvikling innan utdanning og trening vil bidra til dyktige jegerar som også i framtida er ein av grunnpilarane for forvaltninga av hjorteviltet.
Våpenutleige
Andersen trur ein kan få fleire til å bli aktive jegerar ved å opne hjorteviltjakta meir.
– Jakt i kortare periodar og meir rullering mellom jegerar kan gi fleire sjansen, i staden for at dei same laga disponerer løyva lenge.
Økonomi er også ein terskel for nye jegerar.
– Våpen er dyrt, og i tillegg kjem krav om våpenskap. Til saman er det snakk om fleire titals tusen kroner. Om det kunne vere ei ordning for utleige av utstyr kunne det vore enklare for nye jegerar å kome seg på jakt.
Annonse
Jaktmoglegheitene i Noreg er likevel gode for folk flest.
– I prinsippet kan alle kjøpe jaktkort på småvilt, men det handlar om å vite kva som finst av tilbod som blir lagt ut på nettstader som Inatur og kome i kontakt med folk. For fleire nye jegerar handlar det ofte meir om naturopplevingar og det sosiale enn å felle mest mogleg vilt.
(©NPK)
