Rådmannen nektar for å driva med ulik handsaming av søkjarar når ho har godteke deponering av massar i området, men avslege søknaden frå Knut Endre Øyri om eit nytt masselager som skal vera grunnlag for nydyrking.

Vedgår mangelfull grunngjeving, men held fast ved avslag

Kvam herad meiner at avslaget på eit nytt massemottak på Myrane står seg, sjølv om rådmannen vedgår at vedtaket kunne ha vore betre grunngjeve.

Publisert

Knut Endre Øyri og Vetlemyrane gard søkte i vinter om å nytta om lag tjue dekar til masselagring og nydyrking på gard nummer 44/10 i Øystese.

Rådmannen avslo søknaden 29. april. Grunngjevinga var at den samla aktiviteten i området er for stor. Øyri klaga og hevda mellom anna at «samla belasting» ikkje er eit relevant vurderingskriterium etter nydyrkingsforskrifta.

Kvam herad har no handsama klagen, men finn ikkje grunnlag for å endra vedtaket. Saka er send vidare til Statsforvaltaren i Vestland, som skal ta den endelege avgjerda.

Vedgår manglar

I klagehandsaminga vedgår rådmannen at avslaget kunne ha vore betre grunngjeve.

– Særleg kunne naturmangfaldlova ha vore nytta betre, skriv leiar for næring, Jan Tjosås.

Rådmannen meiner likevel at ei betre grunngjeving ikkje ville ha endra konklusjonen. Heradet avviser at det er gjort sakshandsamingsfeil.

Ifylgje heradet vert det for snevert å vurdera saka berre etter nydyrkingsforskrifta. Administrasjonen viser til naturmangfaldlova, som krev at ein skal vurdera den samla belastinga på økosystemet.

Heradet peikar på at det går føre seg fleire tiltak samstundes i området: nydyrking, masselagring, drift av steinbrot og mykje transport på ein smal veg.

– Stettar krava

Samstundes slår rådmannen fast at søknaden stettar krava i nydyrkingsforskrifta dersom han vert vurdert isolert.

– Hadde dette tiltaket vore det einaste i området, kunne kanskje søknaden ha vore innvilga, heiter det i klagehandsaminga.

Rådmannen meiner likevel at massedeponering er ein vesentleg del av tiltaket, og at det dyrka arealet fyrst vil koma som eit resultat av deponeringa.

Administrasjonen legg òg vekt på at området ligg tett ved vegen og vil vera godt synleg for dei som ferdast der. Sidan tiltaket fyrst skal fungera som deponi, kan det ifylgje heradet gå mange år før arealet er ferdig dyrka.

Eit oversiktsbilete som klagaren har lagt ved, viser det omsøkte arealet i nærleiken av både steinbrotet i Haukeli og eit større, eksisterande nydyrkingsprosjekt.

Avrenning og tungtrafikk

Soldal og Porsmyr grendeutval har uttala seg om den omfattande aktiviteten i området. Utvalet har peika på fleire parallelle inngrep i det same landskapsrommet, fare for avrenning til vassdrag og meir tungtrafikk.

Heradet meiner særleg Myratjørn og elva mot Laupsa kan verta påverka.

– Trafikken med store køyretøy er belastande for dei som bur ved og nyttar vegen, skriv rådmannen.

Avviser ulik handsaming

Øyri har i klagen vist til at ein annan grunneigar har fått løyve til eit nydyrkingsprosjekt på om lag 75 dekar i det same området. Han meiner trafikken frå det prosjektet vert nytta som argument for å nekta han eit tilsvarande høve.

Rådmannen avviser å ha stått for usakleg forskjellshandsaming. Ho viser til at søknadene vart handsama til ulik tid og med ulike vilkår.

Dette biletet er del av klagen i saka, og illustrerer aktivitet i området. Det aktuelle tiltaket ligg i området markert med teksten «Omsøkt areal 44/10» oppe til høgre. Rådmannen hevdar at biletet berre viser noko av aktiviteten og ikkje to avslutta deponi.

– At den samla belastinga er auka som fylgje av dette og andre tiltak, er eit relevant moment i vurderinga av den aktuelle søknaden, heiter det.

Øyri har elles vist til at garden har om lag 100 vinterfôra sauer og trong for meir jordbruksareal. Rådmannen svarar at garden har fått løyve til nydyrking av 18 mål og avslutting og tilsåing av eit massedeponi på seks dekar. Rådmannen meiner desse areala vil koma raskare til nytte i drifta.

Rådmannen sende klagen vidare 4. juni. Statsforvaltaren har ikkje avgjort saka enno.

Laga med Labrador CMS