Bøndene krev ein inntektsvekst på 171.300 kroner. Staten tilbyr 91.000 kroner. Foto: Vidar Ruud / NTB / NPK

Staten tilbyr 3,3 milliardar i jordbruksoppgjeret

Staten tilbyr 3,3 milliardar i jordbruksoppgjeret, som svarer til ein inntektsvekst på rundt 91.000 kroner per årsverk. Kravet frå bøndene er på 6,9 milliardar.

Inntektsveksten svarer til 19 prosent frå 2023 før oppgjeret og til 2024. Tilbodet legg til rette for at avstanden i inntekt mellom jordbruket og andre grupper blir redusert med 40.000 kroner per årsverk.

– Staten legg med dette fram eit svært godt tilbod, som viser ei sterk prioritering av norsk jordbruk frå regjeringa. Dette gir moglegheiter for ein stor inntektsvekst og er nødvendig for å bidra til tryggleik for norsk matproduksjon og auka sjølvforsyning, seier forhandlingsleiaren i staten Viil Søyland.

Artikkelen held fram under annonsen.

Bøndene ber om 6,9 milliardar

Noregs Bondelag har kravd 6,9 milliardar kroner, som svarer til ein inntektsvekst på 171.300 kroner per årsverk i jordbruket. 120.000 kroner går til å tette gapet mellom bøndene og andre grupper – eit mål regjeringa har programfesta i Hurdalsplattforma.

Søyland viser til den ekstraordinære prisveksten dei siste åra, og at det også for 2024 er forventa auka kostnader på nokre område.

Samtidig anslår staten at prisane på gjødsel vil gå ned med 40 prosent. Det gir ein redusert kostnad for jordbruket som er 360 millionar kroner lågare enn i berekningane til jordbruket, ifølgje Søyland.

Får kompensasjon

Jordbruket har hatt ei svakare inntektsutvikling og andre grupper ein sterkare lønnsvekst enn føresett i jordbruksoppgjeret i fjor.

Bøndene bad om 888 millionar kroner i kompensasjon for tapte inntekter i åra frå 2021 til 2023. Det meiner Søyland er rimeleg, og dei går med på dette kravet.

– Dette er ei særskild prioritering i tilbodet, seier ho.

Staten har prioritert budsjettaukar framfor auka prisar, ifølgje Søyland.

– Det er viktig for konkurransekrafta til norsk matproduksjon og for å dempe presset på forbrukarprisane på mat, seier ho.

Artikkelen held fram under annonsen.

Tilbodet frå staten vil isolert sett ha ein effekt på matprisane på om lag 350 kroner i året for eit gjennomsnittshushald.

– Ikkje nok

Bondelaget seier at tilbodet frå staten viser at viljen er til stades for å tette inntektsgapet, men avstanden er for stor.

– Skal vi fjerne tvilen i landbruket slik at bonden held fram som matprodusent, treng vi eit kraftigare inntektsløft. Det må meir til for å fjerne tvilen hos bonden. Skal vi få til landbruket i framtida krev det eit større inntektsløft, seier leiar Bjørn Gimming i Noregs Bondelag.

Raudt kallar tilbodet eit hån mot bonden, og landbrukspolitisk talsperson Geir Jørgensen meiner regjeringa ikkje tek innover seg den alvorlege situasjonen i landbruket.

KrF-leiar og tidlegare landbruksminister Olaug Bollestad meiner tilbodet er langt frå godt nok.

– Det er mange bønder som tel på knappane no. Når berre éin av fire vil tilrå ungdommen ei framtid som matprodusentar, er dette ein alvorleg situasjon, seier ho og oppmodar staten til å strekkje seg.

Noregs Bygdeungdomslag er samde med Bollestad.

– Dei 40.000 staten tilbyr i tetting av inntektsgapet, er ikkje nok for å skape framtidstru hos ungdommen som skal forsyne Noreg med mat dei neste åra, seier styreleiar Henrik Nordtun Gjertsen.

Artikkelen held fram under annonsen.

Forhandlar åleine

Tilbodet frå staten blir finansiert med løyvingar over statsbudsjettet på 2,3 milliardar kroner og målprisaukar på 732 millionar kroner.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er ikkje del av forhandlingane i år. For første gong sidan ordninga vart innført i 1950, klarte ikkje organisasjonane til bøndene å bli samde om eit felles krav. Bondelaget forhandlar derfor åleine på vegner av heile jordbruket.

16. mai er det frist for forhandlingane. Den nye jordbruksavtalen skal vedtakast av Stortinget og tre i kraft 1. juli.