Regjeringa står fast på grunnrenteskatt – vil ha uavhengig organ for å fastsetje laksepris
Regjeringa vil løyse opp i usemje med næringa om pris på laks ved å setje ned eit uavhengig råd. Forslaget blir lunkent motteke.
Oppdrettsnæringa har bede om at heile grunnrenteskatten må utsetjast. Det krev meir tid å få på plass ein god modell, lyder argumenta. Men utspelet vart fredag blankt avvist av finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Grunnrenteskatten vil bli innført frå årsskiftet, som planlagt.
Artikkelen held fram under annonsen.
– Sånn blir det, sa Vedum etter eit møte med bransjeorganisasjonane for sjømatnæringa fredag.
Uavhengig råd skal setje lakseprisen
Den såkalla normprisen har møtt stor motstand i næringa. Denne prisen blir lagd til grunn når bedrifta skal skattleggjast.
Normprisen er knytt til ein spotpris på børs, men er ikkje nødvendigvis den same prisen som selskapa betaler for fisken. Dermed meiner selskapa at dei risikerer å betale meir skatt enn dei eigentleg skal.
No foreslår Vedum ei løysing: Eit uavhengig normprisorgan skal setje prisen.
– Det har vorte sett spørsmålsteikn ved om det er dei reelle prisane som blir lagde til grunn. Der kan eit normprisråd bidra til å gi tryggleik om at det er rette prisar som blir brukte, seier Vedum til NTB.
Han har tru på at løysinga vil bidra til semje om prissettinga.
– Dei får eit veldig stort datagrunnlag. Dei får meldt inn alle kontraktar, så dei får veldig god oversikt, seier Vedum.
– Skal unngå skattetilpassing
Når kontraktar blir inngåtte mellom uavhengige partar, er det kontraktsprisen som blir lagd til grunn. Men mange selskap har heile verdikjeda internt i eige system. Dei har ikkje berre fiskemerdar, men foredlar også fisken. Formålet med å bruke normpris i staden for prisen selskapa faktisk sel han for, er at regjeringa fryktar skattetilpassing. Det er fordi mange lakseselskap sel laksen til andre selskap innanfor same konsern som foredlar den vidare.
Artikkelen held fram under annonsen.
– Det har heile tida vore klart at prisen må vere reell og spegle ein uavhengig marknadspris. For at grunnrenteskatten skal verke etter hensikta, må det gjelde overskotet i bransjen, seier finansministeren.
Vedum og fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) møtte fredag formiddag bransjeorganisasjonane Sjømat Norge og Sjømatbedriftene. Dei fem største oppdrettsselskapa var også inviterte til møtet, men takka nei.
Sjømatorganisasjonar: Byråkratisk og krevjande
Styreleiar Paul Birger Torgnes i Sjømat Norge kallar det eit «betydeleg steg i riktig retning» at næringa fekk direkte og eksplisitt beskjed om at det er reell pris som skal leggjast til grunn. Men om modellen det no blir lagt opp til er den rette, vil han sjå nærare på.
– Den omgåande kommentaren min er at det blir krevjande den modellen dei har for å komme fram til reell pris. Det finst andre løysingar, seier han.
Ordninga kan bli både byråkratisk og vanskeleg, meiner administrerande direktør Robert Eriksson i Sjømatbedriftene.
– Det er ingen ovasjonar og ståande applaus frå oss, seier han.
Vil ha islandsk modell
Dei to bransjeorganisasjonane er også skuffa over at regjeringa nektar å utsetje skatten. Grunnrenteskatten skal tre i kraft frå 1. januar, medan høyringsfristen går ut 4. januar. Deretter må departementet behandle høyringsinnspel, det skal skrivast ein proposisjon og så skal denne behandlast i Stortinget.
– Det betyr at det går over eit halvt år utan at ein veit korleis regelverket skal bli, seier Torgnes.
Artikkelen held fram under annonsen.
Sjømat Noreg vil heller at regjeringa ser til Islands avgiftssystem for laks enn å innføre grunnrenteskatt. Selskapa betaler allereie produksjonsavgift, som i stor grad kjem havbrukskommunane til gode.
– Det finst modellar for skatt som er meir tilpassa industrien, seier administrerande direktør Geir Ove Ystmark.
