Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) seier at fem tingrettar vert oppretta i revidert nasjonalbudsjett for 2024. Foto: Heiko Junge / NTB

Regjeringa opprettar fem nye tingrettar – opposisjonen er i harnisk

Regjeringa opprettar fem nye tingrettar, opplyser justisminister Emilie Enger Mehl (Sp). Forslaget kjem i revidert nasjonalbudsjett på tysdag.

Ifølgje NRK blir det lagt 166 millionar kroner på bordet for mellom anna å styrkje domstolane, Spesialeininga for politisaker, Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker og rettshjelpsordninga.

– Nokre stader har samanslåtte tingrettar fungert godt, men andre stader er det framleis delte meiningar om dette har fungert etter hensikta, seier justisministeren til kanalen.

Artikkelen held fram under annonsen.

Samtidig blir det gjort strukturelle grep i revidert nasjonalbudsjett: Desse fem tingrettane blir gjenoppretta. Regjeringa foreslår også å lovfeste alle rettsstadene, slik at framtidige endringar i domstolsstrukturen vil krevje fleirtal i Stortinget.

Lova å reversere domstolsreforma

For tre år sidan vart 60 tingrettar og 69 rettsstader reduserte til 23 tingrettar, men talet på rettsstader vart behaldne. Talet på jordskifterettar vart reduserte frå 34 til 19.

Det var Solberg-regjeringa som stod for den såkalla domstolsreforma, og ho skulle ikkje føre til at nokre arbeidsplassar vart lagde ned.

Senterpartiet lova å reversere endringane, altså å gjenopprette 37 domstolar. I dag seier likevel Mehl at ho er fornøgd med at berre fem domstolar blir gjenoppretta.

– Eg er nøgd med at vi har fått landa denne saka, og at vi kan komme ein god del av dei lokale innspela i møte, seier ho til NRK.

Hårreisande, meiner Høgre

Høgre, som stod bak domstolsreforma, meiner at det er hårreisande at regjeringa no reverserer delar av denne.

– Kriminaliteten skyt i vêret medan dei sit og ser på, samtidig som dei bruker tid, pengar og energi på å opne domstolar alle faginstansar er imot, seier justispolitisk talsperson Ingunn Foss til NTB.

Fleire, særleg i domstolane og rettsmiljøet, har vore kritisk til ei reversering.

Artikkelen held fram under annonsen.

– Domstolsreforma verkar etter hensikta. Saksbehandlingstida er gått ned, fagmiljøa har vorte større og meir robuste, og ressursane blir utnytta betre. Det er heilt uforståeleg, trist og beklageleg viss dette skjer, stikk i strid med alle faglege råd.

Venstre: – Ikkje utgreidd nok

Ingvild Wetrhus Thorsvik frå Venstre stiller seg bak Høgre og meiner reverseringa er dårleg bruk av tid, pengar og menneskelege ressursar.

Ingvild Wetrhus Thorsvik, stortingsrepresentant frå Venstre, meiner regjeringens reversering er hårreisande og dårleg bruk av pengar, tid og ressursar. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Denne regjeringa er ein vandrande katastrofe for rettstryggleiken. Domstolsreforma har betra rettstryggleiken, fått ned saksbehandlingstid og skapt sterkare juridiske fagmiljø, seier ho til NTB.

Wetrhus Thorsvik påpeikar at desse konkrete gjenopprettingane ikkje er utgreiddw eller vurderte tilstrekkelege.

– Regjeringa har null argument for dette, og det er ein heilt hårreisande pengebruk.