Gåsungar, kvistar og heimepynta egg går ikkje av moten. I år er det rom både for personleg stil, blågrøne fargetonar og sjølvsagt gult. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB/ NPK

Påskepynten: Denne påska skal det bogne

Denne påska vil det bli mykje heimelaga pynt, både nytt og gammalt, seier ekspertar. Det følgjer ånda i tida, der vi skal spare naturen og lommeboka.

– Vi hadde ein periode då det ikkje var så stovereint å pynte til påske. Det var sjukt stilreint, året rundt, og ein skulle jo nesten ikkje ha juletre, men no er vi tilbake. No skal det bogne igjen, seier Tale Olivia Henningsen til NTB

Som kreativ leiar i Fargerike jobbar ho tett på trendar og kva som inspirerer folk.

Artikkelen held fram under annonsen.

– Påska får ein liten maksimalisme, her vil vi hente fram både det vi har og friske opp med nytt, seier ho.

Gamle dorullkyllingar og måla påskeegg kan bli riktig så stilig i kombinasjon med nye element. Eit triks er å samle dei etter farge eller tema, som å stille alle egg saman eller organisere etter farge.

Blågrønt og pastell

Til liks med raudt og grønt til jul, vil gult til påske halde seg godt.

– Men sjølv om vi ikkje kuttar dei ut, trur eg kanskje vi er litt forsynte med berre tradisjonelle fargar. Folk er opptekne av tradisjonar, men samtidig tek vi til oss nye element. Vi såg allereie til jul at pynten var inspirert av blåtonar, seier Henningsen.

Dei siste åra har Fargerike kåra årets farge. Årets palett er prega av naturlege blå og grøne tonar. Årets farge er fargen Oseandrøm.

– Det er basert på analysar av kva fargar folk er opptekne av og kva sjangrar som går igjen. Denne blågrøne fargen representerer mykje av dette. Men det er også mykje rom for fleire fargar, og å velje fargar vi likar sjølv, seier Henningsen.

– Vi ser at også pastellfargane frå 1980-talet er veldig populære. Bruken hentar mellom anna inspirasjon frå utlandet. Pastell er litt mjukt, lunt og koseleg. Vi ser at det blir strikka, hekla og tova påskeharar og egg i desse tonane, med naturmateriale.

Påskekransar

Eit element som no dukkar opp fleire stader, er påskekransar.

Artikkelen held fram under annonsen.

– Kransar har vore litt fråverande sidan 1980-talet, men no er dei tilbake igjen. Dei er eit dekorelement som kjem og går, men kransar samlar, og auget likar runde former. Vi såg det allereie i fjor haust, at haustkransar vart veldig populære. Så kom julekransane for fullt, seier webredaktør Lise Foss Andersen i Mester Grønn.

Mange kjeder tilbyr gjer-det-sjølv-pakkar til påskekrans.

– Du kan også fint bruke kransen frå jul, viss du har ein som framleis er grøn og fin, berre dekorere han og friske opp med litt påskeelement og gult, seier ho.

Generelt er interessa stor for alt ein kan lage sjølv, gjerne av materiale sanka i naturen.

– Vi ser at denne reels-trenden, med videosnuttar som viser korleis det blir gjort, i sosiale medium gjer at det blir meir og meir populært. Lag eigen krans, pynt eit påskefat og lag eigne ting: Det er trendar som berre blir sterkare og sterkare.

Andersen spår at leverandørar som sel fiks ferdig pynt og påskeprodukt, vil oppleve ein nedgang i salet i år.

– Så kan ein sjølvsagt spørje seg om det er ein trend, basert på miljøomsyn, eller fordi folk har trongare økonomi.

Naturleg fint

Generelt har gjenbruks-, kortreist- og naturtrendane stått sterkt dei siste åra. Med strammare økonomi har det i tillegg vorte viktig å ikkje spare berre naturen, men også lommeboka.

Artikkelen held fram under annonsen.

– Greiner er alltid ein kjempetrend til påske, gjerne med gåsungar, som ein kan hengje egg og anna på. Det er jo veldig fint at du berre kan gå ut i hagen og klippe nokre kvistar, og det er noko svært mange gjer, seier Andersen.

Ho understrekar at sjølv om stadig fleire pyntar i meir nøytrale fargar, så er det ein liten trend. Det er enno gult som dominerer.

– Det er sjølvsagt påskeliljer og løkblomster til utplanting som er viktig. Gule tulipanar og generelt gule blomstrar går det mykje av, seier ho.

Koronapåska 2020 forsterka to element vi enno ber med oss. Behovet for å gjere det koseleg rundt oss heime og større grad av heimelaga og eigendyrka. Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen / NTB/ NPK

Akkurat når det gjeld blomstrar, held salet fram med å vekse.

– Erfaringar frå pandemien gjorde nok at mange merka at det gjer noko ekstra med humør og psyke å ha noko fint rundt seg. Vi har lagt merke til at folk pyntar litt før helga, og at dei har eit ønske om å gjere det ekstra koseleg heime. Folk tek seg råd til å pynte med blomstrar. Det er ein billig måte å friske opp på, samanlikna med å pusse opp eller kjøpe ny sofa.

(©NPK)