Campingturistar på campingplassar kan måtta betala ei overnattingsavgift. Her frå Hardanger Feriesenter på Nes.

Opnar armane for «soveskatten»

Hardingane er ikkje heilt samstemde i synet på det såkalla besøksbidraget, men alle kommunar støttar innføringa.

Publisert

Kvemmingane stilte seg i mars bak framlegget til ei positiv fråsegn om ei forskrift om overnattingsavgifta eller «turistskatten». Hardangerrådet har forma fråsegna på vegner av kommunane. Bakteppet er lova om besøksbidrag som vart vedteken i fjor.

Eit mindretal med Frp i bresjen ville motsetja seg ordninga. Også i Eidfjord fekk fråsegna støtte, der av alle så nær som éin representant.

Arved Paulsen frå Sveits vitja Kvam i bilen «Frankenstein» i mars. Han er mellom dei som hadde gått klar overnattingsavgift, all den tid han ikkje overnatta på ein campingplass.

Også i Ullensvang kommunestyre vart det fleirtal for å støtta fråsegna, men etter framlegg frå Robin Tveit (Frp) peikar kommunen på at det kan gje utilsikta utfordringar i pressområde at såkalla villcamping fell utanfor ordninga. Kommunen tok til orde for supplerande verkemiddel og betre høve til å motverka uregulert camping. 23 av 33 støtta Tveit. Mellom andre ordførar Roald Aga Haug (Ap) røysta mot.

Overnattingsavgift

• Nærings- og fiskeridepartementet har sendt eit framlegg til forskrift om overnattingsavgift på høyring. Forskrifta byggjer på besøksbidragslova, som Stortinget vedtok i 2025.

• Framlegget opnar for at kommunar med særleg stor belasting frå reiselivet kan søkja om å innføra avgift. Avgifta kan vera på inntil tre prosent av overnattingsprisen, og ho skal gjelda kommersielle overnattingar mellom anna på hotell, på campingplassar og gjennom Airbnb.

• Pengane skal gå til reiselivsrelaterte fellesgode, som til dømes toalett, avfallshandtering, stiar og anna tilrettelegging. Kommunen må søkja staten om godkjenning før avgifta eventuelt kan innførast.

Splitta ulvikjer

Også i Ulvik herad var dei folkevalde delte i synet på avgifta då formannskapet drøfta saka 15. april. Det delte ordførar der og rådsordførar i Hardangerrådet, Jens Holven (Sp), då rådet tok saka opp i eit møte i Norheimsund 27. mars. 

Ordførar Jens Olav Holven (Sp) i Ulvik fekk motbør på heimebane då framlegget frå Hardangerrådet, der han er rådsordførar, vart drøfta.

To av fem i formannskapet – frå Ap og H – røysta mot fråsegna. Dei lanserte ikkje ei alternativ fråsegn.

Holven påpeika at kommunen har sterke folk i bransjen som meiner noko om saka. Desse meiner mellom anna at det er urimeleg å påleggja hotella å leggja ei avgift på tre prosent på toppen av det turistane har betala for rom som allereie er tinga til dømes i 2027. Kanskje må verksemdene forskotera desse summane, påpeika rådsordføraren.

Dagleg leiar Ann Irene Myrheim påpeika at dette problemet vil gjelda berre i ein overgangsfase.

Fråsegn frå Hardangerrådet

1. Overordna syn

Hardangerkommunane støttar formålet med ordninga: at overnattingsgjester i større grad bidreg til finansiering av reiselivsrelaterte fellesgode i kommunar med særleg belasting, slik departementet skildrar. Ei nasjonalt standardisert ordning (3 % påslag, avgrensa fritak, klare reglar for formidlarar) er viktig for føreseielegheit og etterleving.

2. Fritak (forskrifta § 1)

Me støttar at det vert få og tydelege fritak, slik departementet grunngjev i høyringsnotatet. Me kan slutta oss til dei føreslegne fritaka i § 1, særleg for:

• brakkehotell (avgrensa marknad og enkel avgrensing),

• skuletur etter opplæringslova § 4-6,

• mellombels butilbod etter sosialtenestelova § 27,

• avgrensa ikkje-kommersiell og dugnadsbasert overnatting.

Me ber om at forskrifta og rettleiinga gjer avgrensingane mest mogleg praktiserbare, særleg for skjønsmessige vilkår som «ikkje-kommersielle vilkår» og «dugnadsbasert», slik at kommunal kontroll og næringa si etterleving vert realistisk.

3. Formidlaransvar (forskrifta § 2)

Hardangerkommunane støttar forslaget om at formidlar ikkje skal ha ansvar der feil skuldast urette opplysningar frå tilbydar, og at formidlar ikkje kan påleggjast generell verifikasjonsplikt. Dette samsvarer med omsynet til gjennomførbarheit for digitale plattformer som departementet peikar på.

Ved fleire formidlarledd støttar vi departementet sitt føreslegne hovudgrep: at ansvar ligg hos formidlaren som legg til rette for overføring av vederlaget til tilbydar (alternativet departementet skisserer i høyringsnotatet). Det gir ei nærare kopling til tilbydar, og etter vår vurdering betre grunnlag for korrekt praksis.

4. Kunngjering og ikraftsetjing (forskrifta § 3 og § 5)

Me støttar ein fast nasjonal frist for vedtak og kunngjering innan 31. desember året før ikraftsetjing. Ei slik frist aukar føreseielegheita for næringsaktørar, formidlarar og gjester, slik departementet omtalar.

For overgangsreglane for 2027 støttar vi departementet sitt forslag om ingen særskild frist i 2027 (forslag til § 5). Samstundes understrekar vi at kommunane bør leggja vekt på tidleg varsling og dialog lokalt, slik at aktørane får rimeleg tid til systemtilpassing.

5. Avslutning

Samla sett meiner hardangerkommunane at forslaget legg eit godt grunnlag for ei velfungerande og føreseieleg ordning. Me ber departementet ta med merknadene over i det vidare forskriftsarbeidet.

Tillegg: Besøksbidragslova vert samordna med tilhøyrande forskrift om cruiseavgift etter § 3-1 i lova for å hindra urettvis, ulik handsaming av ulike turistar til området.

– Som i andre land

Kommunedirektør Thore Hopperstad i Ulvik påpeika i hardangerrådsmøtet at det kan verta vanskeleg å administrera den nye ordninga, sidan prisane er dynamiske særleg på hotella. Ein fast kronesum vil gjera det enklare og meir føreseieleg, sa han på vegner av næringslivet i Ulvik.

Ordførar Roald Aga Haug (Ap) påpeika at ei løysing med ein fast sum vil slå hardare ut for eit billeg rom i distriktet enn for eit dyrt rom i byen.

Timo Knoch (Ap) meiner det vert feil å leggja avgifta på campingplassane, med tanke på utfordringa som frå før finst med «villcamping». Elles meiner han at avgifta bør kunna fungera i Noreg på lik line med andre land i Europa.

– Kvifor skulle det ikkje fungera i Noreg? spurde han.

Ifylgje Knoch er innkrevjinga organisert på ulike måtar. Somme stader vert pengane henta inn saman med pengane for overnattinga, medan ho andre stader må betalast som eit eige tillegg.

– 99,99 prosent

Holven undra seg over om det er gjeve at Hardanger vil verta definert som eit pressområde, som er eit kriterium for å få innføra avgifta.

Ordførar Roald Aga Haug (Ap) i Ullensvang kommune kjenner seg viss på at Ullensvang er nok pressa av turistar til å vera kvalifisert for å krevja inn overnattingsavgift.

– For å seia det slik: Eg er 99,99 prosent sikker på at Ullensvang er kvalifisert. Eg vil tru at dei andre kommunane òg er kvalifiserte, sa Haug.

Også Knoch kjenner seg trygg på at Eidfjord kjem til å stetta krava, og viste til at toleevneanalysar kjem til å underbyggja det. Det ser ut til at kommunale sjølve må argumentera for at dei er pressområde.

Myrheim påpeika at kommunane må laga ei tiltaksliste som syner kva pengane skal brukast til, og at denne lista må godkjennast av styresmaktene.

– Ein må vera ganske edrueleg i kva ein definerer som problem og kva pengane skal brukast til, sa ho.

Ho minte om at det er opna for å sjå område som ein region med stort press frå turismen, slik det er gjort i Lofoten. Pengane kan brukast mellom anna til skilting og merking for å få bukt med villcamping. Også skyttelbussar til populære stader kan vera eit aktuelt tiltak, opplyste ho.

– Hardanger er eit pressområde når me ser på den infrastrukturen me har, sa ho.

Samlar krefter og kroner

Hardangerrådet vedtok i det same møtet, 27. mars, å gje administrasjonen i rådet og dei kommunale næringssjefane mandat til å utarbeida ei sams sakshandsaming. Denne skal liggja til grunn for den vidare lokale saksutgreiinga av besøksbidraget etter at forskrifta som var på høyring til 7. april, eventuelt er vedteken. 

Når overnattingsavgifta skal innførast, kan det koma til å skje i samarbeid mellom kommunane i Hardanger.

Dei skal ifylgje vedtaket greia ut både ein kommunal og ein regional del når «turistskatten» eventuelt skal setjast ut i praksis, tidlegast frå og med 2027. Lova opnar for interkommunalt samarbeid og regionale løysingar.

Lokalt kan «soveskatten» nyttast til toalett, turstiar, renovasjon, informasjonsverksemd, skilt og vedlikehald av bygg og infrastruktur med stor turistslitasje. Regionalt kan til dømes felles transportløysingar, besøksstyring, digitale trafikkdata og sams stiinfrastruktur finansierast med pengane.

10. april fekk Hardangerrådet og Sunnhordlandsrådet orientering av Gaute Wahl i Lofotrådet om korleis rådet arbeidet med ein regional modell for besøksforvalting og bruk av besøksbidraget.

Laga med Labrador CMS