Nordmenn fråtsar i kos i krisetider

Heimepåska 2020 gav godt sal for tradisjonell, norsk påskekos som appelsin, marsipan og gul brus. Produsentane trur på reprise i år.

I koronapåska i fjor selde Bama 4.300 tonn sitrus, og dei opplyser til NTB at dei har tru på like høg etterspurnad i år. Det er 43 prosent meir enn i 2019, då det vart selt 3.000 tonn klementinar og appelsinar i Noreg.

Nidar, som dominerer påskemarsipansalet, auka salet med 24 prosent i fjor.

Solo har lenge storsatsa på påska. Den gule brusen hadde ein 10 prosent auke i fjor – noko som heldt fram ut året.

Kvikk Lunsj har klart å skape seg ein heilt unik merkevareposisjon som tursjokolade. Kjekssjokoladen selde mindre enn normalt rundt påska i fjor, men så sel dei vanlegvis ekstremt mykje på denne tida.

– Nordmenn et gjennomsnittleg rundt fem Kvikk Lunsj i påska av totalt ni på eitt år, seier marknadssjef Sølvi Grana Slotte hos Freia.

Ho meiner at den sterke profilen som skitursjokolade slo ut på salet då hytteturen gjekk ut og snøen var borte frå store delar av låglandet i 2020. I år derimot, forventar dei opptur.

Krisekos

Merkevareekspert og professor i innovasjon Tor Wallin Andreassen ved Noregs handelshøgskole forklarer korleis desse varene har oppnådd påskestatusen sin. Sesongen til appelsinen var samtidig, då han vart introdusert, med påsketider. Marsipan var ei luksusvare ein tradisjonelt berre unnte seg til jul og påske. Kvikk Lunsj vart lansert som tursjokolade allereie på 1930-talet og Solo er – vel, den er gul, og særnorsk.

– År for år har handelen klart, medvite eller umedvite, å knyte alt dette til påska, med fenomen som hyttetur, ski, kos i solveggen og krim. Det har vorte forsterka over fleire generasjonar no, gjort norsk og nostalgisk, drege inn i sosialiseringa og dermed overført til neste generasjon. Det er draumesituasjonen for handelsstanden som gjer at dei kan le heile vegen til banken, seier Andreassen.

Han påpeikar at to element medførte salsveksten i fjor, og truleg at det same skjer i år.

– Det bidrog sjølvsagt at grensa stengde i fjor, fordi mange typisk kjøpar snop i Sverige. Og så var koronasituasjonen grunn nummer to: vi påskjønnar oss sjølv i vanskelege tider. «Det er vanskelege tider, eg er deppa, eg fortener sjokolade, brus og appelsin.». Ikkje berre er det påske, det er legitimt, seier Andreassen.

Det kan kommunikasjonsdirektør Elisabeth Aandstad Ekheim i Orkla Noreg stadfeste.

– Vi såg ein generell salsvekst i alle kategoriane våre innan godteri-, kjeks og snacks i fjor samanlikna med året før. Salsauken heng nok nært saman med koronasituasjonen og heimepåske, seier ho.

Automatikken

NHH-professoren seier at menneske er vanedyr.

– Vi gjer det same år etter år. 80 prosent av åtferda vår er styrt av innarbeidde vanar. Hjernen er det sterkaste organet ditt, men samtidig det lataste, fordi hjernen ønskjer å automatisere alt du gjer og tenkjer. Alt som er positivt, blir automatisert og blir lagra for gjenbruk.

Viss du går inn i ein daglegvarebutikk no, blir du no møtt av «gul butikk», pallar med Solo, marsipan, pakketilbod på Kvikk Lunsj og andre påskevarer. Då er det lett å ta med seg noko godt i korga.

I løpet av eit nanosekund minnast hjernen på alt det positive med påska. Det triggar deg automatisk til å handle for å oppnå ny god oppleving.

– Folk flest kjøper ikkje selleri og dipp på påskeferie, det blir heilt feil, seier Andreassen.

Slotte hos Freia stadfestar at det går unna, særleg i krisetider.

– Erfaringa vår er at nordmenn verdset dei gamle tradisjonane sine endå meir og søker til det kjende og kjære, seier ho.

Kommunikasjonssjef Nicolay Bruusgaard i Ringnes seier 25 prosent av årets Solo-sal går rundt påske.

– At påska blir litt annleis, gjer nok berre at Solo og andre påskefavorittar blir endå viktigare for å komme i den rette påskestemninga, seier han.

(©NPK)