Fjorden: To kajakkpadlarar glei sundag sakte gjennom vatnet ved Fonneland, med Kvamsøy i bakgrunnen. Sjøarealet vest for strekkja mellom Aksnes og Steinstø er sett av til landskapsområde i den ikkje juridisk bindande planen, utan at det vart eit hindel for akvakulturområdet ved Kvamsøy.Foto: Sigbjørn Linga

No er avgjerda om kystsoneplanen teken

Sjømatnæringa og fleire oppdrettskommunar fekk gjennomslag for ei rekkje endringar.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bruka over to år på å avgjera saka, etter at fem kommunar fremja sterke innvendingar til planen som fylkestinga i Rogaland og Hordaland vedtok i oktober 2017. 20. mars kom omsider avgjerda frå statsråd Nikolai Astrup (H). Ho gler Sjømatbedriftene.

– Det er gledeleg at departementet har gjeve kommunane medhald på fleire punkt, seier organisasjonssjef Kjetil Hestad.

Han forventar at fylkeskommunen snarast rullerer planen, slik fylkestinget alt har vedteke å gjera, og reknar med at næringa får ein plass ved bordet i prosessen. Hestad varslar at han så snart det er mogeleg, vil samla næringsaktørane i Hardanger og Sunnhordland til møte om saka.

Departementet meiner det er uheldig at fleire kommunar er misnøgde med planen, og trur det kan verta krevjande å følgja han opp. Rulleringa må byggja på eit utfordringsbilete som er godteke av alle partar, og kommunane og næringa må involverast på ein god måte.

Planen omfattar også Kvam og Ullensvang, som ikkje stilte seg i køen av kommunar med innvendingar. Planen vart aktuell i debatten om akvakultur ved Kvamsøy, eit område som er sett av til landskapsområde.

Frå skal og må til bør

Særleg ein del av dei bastante formuleringane i planen, som er berre retningsgjevande og ikkje juridisk bindande, terga opp kommunane Austevoll, Tysnes, Fitjar, Kvinnherad og Sveio. Mange av retningslinene inneheld ord som «skal» og «må». Departementet har i ei rekkje tilfelle bytt dei ut med Frå skal og må til «bør».

– Uttrykk som «må» og «skal» bør brukast med varsemd i ein regional plan, sidan planen ikkje er juridisk bindande. Dette gjeld særleg i konkrete retningsliner for arealbruken. Departementet har difor gjort fleire endringar i retningslinene for å klargjera at dei ikkje er juridisk bindande, skriv departementet.

Til dømes sa den opphavlege planen at småbåtanlegg «skal regulerast saman med dei aktuelle eigedomane». Departementet byter «skal» med «bør». Vidare sa planen at akvakultur i hovudsak skal avsetjast som einbruksområde, medan kommunane ynskjer fleirbruksområde. Departementet byter «skal» med «bør» i formuleringa.

Artikkelen held fram under annonsen.

Stryk ein del

Ei rekkje av retningslinene er dessutan strokne av departementet av di dei ikkje er naudsynte og ikkje har nokon verknad utover det som går fram av andre føringar for planlegging.

Eit døme er ei setning som seier at «retningslinene vil kunne vera utgangspunkt for vurdering av motsegn frå regionale mynde». Departementet minner om at det er nasjonale og regionale interesser som er grunnlag for motsegner, ikkje retningslinene i planen.

Endrar ikkje kartet

Kommunane meiner samla at planen gjev for dårlege rammevilkår for næringa, og at han liknar meir på eit nyttig kunnskapsgrunnlag enn på ein plan. Konsekvensane av dokumentet var for dårleg greidde ut, meiner kommunane. Dessutan var dei kritiske til at plankartet var for konkret og til at det berre vart sett av areal til lukka anlegg og ny teknologi, sidan det er trong for større areal for opne merdar mellom anna for å betra lusesituasjonen.

Kommunane var òg misnøgde med konkrete avgrensingar i plankartet. Departementet har ikkje endra kartet, og slår fast at endeleg avgrensing skjer i ein juridisk bindande, kommunal plan.