Mannskapsmangel førte til rekord i innstilte ferjer i fjor

– Det er stor variasjon i årsaker til mannskapsmangelen, det kan vere akutt sjukdom og lengre sjukmeldingar, men det ligg i botnen at reiarlaga har for få tilsette tilgjengeleg, seier Marte Sørø i Statens vegvesen til Nynorsk pressekontor.

Etaten har ansvaret for 16 ferjesamband her i landet.

– Innstilling av avgangar er også dyrt for reiarlaga. For kvar innstilte avgang må dei betale 1,5 gonger så mykje til oss som det vi betalar dei for ein avgang. Så det kan kome opp i store summar, seier Sørø.

I tillegg skaper det sjølvsagt stor frustrasjon og irritasjon for alle reisande som dagleg er avhengig av ferje til jobb og utdanning.

Sidan 2022 har Statens vegvesen registrert mannskapsmangel som ein eigen avvikskategori, og dei er i tett dialog med reiarlaga som driftar ferjestrekningane om tiltak.

Mannskapsmangel var tidlegare eit problem i Nord-Noreg, men no er det Vestlandet som er hardast ramma.

På Vestlandet har Statens vegvesen ansvaret for sambanda på rv. 13 Hjelmeland-Nesvik-Skipavik, E39 Arsvågen-Mortavika, E39 Halhjem-Sandvikvåg, E39 Lavik-Oppedal, rv. 13 Vangsnes-Hella Dragsvik, Rv5 Mannheller-Fodnes, E39 Lote-Anda, rv. 651 Volda-Folkestad, E39 Solavågen-Festøya, E39 Molde-Vestnes og E39 Halsa-Kanestraum.

I tillegg kjem alle sambanda som er drifta av fylkeskommunane Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal gjennom sine trafikkselskap.

– Anbod ikkje bra

Mangelen på mannskap om bord i ferjene gjeld i første rekke offiserar, både skipsførarar og maskinistar.

Marius Strømmen, styreleiar i Norsk Sjøoffisersforbund, meiner at stadig færre tilsette, hardare arbeidspress og dårlegare psykososialt arbeidsmiljø er årsaka til at ferjene tapar i konkurransen om arbeidskrafta.

– Historisk har ferjer vore noko fylkeskommunane har drive. Reiarlaga har vore lokale og dei tilsette har hatt høg lojalitet til reiarlaga. Så kom endringa der strekningane blir lagde ut på anbod. Det er blitt stadige skifte av reiarlagslogo, og vi har sett at lojaliteten har gått ned. Dei tilsette kjenner lojalitet til sambandet, men ikkje i same grad til reiarlaget. Dette har ført til ei avskaling, meiner Strømmen til Nynorsk pressekontor.

Han peikar på at det som betyr noko for ein arbeidstakar er at det er gode lønns- og fritidsordningar og eit godt arbeidsmiljø. Og på desse områda meiner han at mange offiserar søkjer seg over til offshorenæringane, både olje, fiskeri og havbruk, som har betre lønns- og arbeidsvilkår.

Mange skiftar også over til jobbar på land, der dei slepp ugunstig arbeidstid som natt, helg og høgtid.

– Sjøfartsdirektoratet og styresmaktene har stått bak ei vanvitig nedbemanning på ferjene dei siste 20 åra, sidan anbod vart innført. Det har gått ut over det psykososiale arbeidsmiljøet med altfor høgt tidspress. Direktoratet har berre lytta til reiarlaga i dette spørsmålet, vi har ikkje nådd fram, konstaterer Strømmen.

Strømmen i Sjøoffiserforbundet ser ein klar samanheng med at det i dag ofte er utanlandske hedgefond som eig reiarlaga, der botnlinja er det viktigaste, og den svake rekrutteringa. Han meiner at praksisen med å leggje ferjestrekningar ut på anbod er skuld i den negative utviklinga.

Han har også inntrykk av at dispensasjonar frå arbeids- og kviletidsreglane og arbeids- og levekår om bord snart har blitt meir regelen enn unntaket.

Utfordrande for Norled

I 2025 var det eitt samband som skilde seg ut med kanselleringar på grunn av mannskapsmangel. På strekninga Hjelmeland-Nesvik-Skipavik i Rogaland var det 349 kanselleringar i fjor, mot 67 året før. Deretter kom ruta Lavik-Oppedal i Sogn med 238 kanselleringar, mot 107 året før. Mannheller-Fodnes, også det i Sogn, hadde 140 innstillingar, mot 84 i 2024.

I Møre og Romsdal hadde ferja mellom Volda og Folkestad 108 innstilte avgangar i fjor, mot ingen i 2024.

Felles for desse fire sambanda er at dei er drifta av Norled.

Kommunikasjonssjef Cathrine Gjertsen i Norled stadfestar at det er veldig utfordrande å få tak i nok fagfolk, og at det er spesielt vanskeleg å få tak i maskinsjefar. Ho kallar det ei skikkeleg utfordring for heile ferjenæringa, men at dei gjennom NHO sjøfart jobbar for å betre rekrutteringa.

Norled jobbar også hardt for å skaffe nok mannskap når det blir sjukmeldingar på ferjene, blant anna har dei oppretta eit ambulerande team som jobbar på ferjer der det dukkar opp behov.

Blir utdanna for få

Når det gjeld kritikken frå Norsk Sjøoffisersforbund om at arbeidsforholda om bord er for dårlege, og at det er årsaka til mannskapsmangelen, meiner kommunikasjonssjefen i Norled at dette ikkje er selskapet sitt inntrykk.

– Dei aller fleste tilsette er svært nøgde med å jobbe hos oss. Vi er opptekne av å samarbeide med mannskapet og leggje til rette for eit godt arbeidsmiljø. Vi jobbar med å sikre attraktive skiftordningar, men hovudutfordringa er at det er utdanna for få til å dekkje behovet i næringa. Det har også vore mange som har gått av med pensjon dei siste åra, seier Gjertsen.

Instituttleiar for maritime operasjonar ved Universitetet i Søraust-Noreg i Horten, Tor Inge Myklebust Lie, fortel at søkjartala hos dei derimot har vist ein positiv trend dei siste åra. Her kan studentane ta bachelorgrad innan marinteknisk drift, altså som maskinist.

– Dei som tek denne utdanninga er ikkje låste til å bli sjøfolk, dei er også kvalifiserte til jobbar på land. Men vi ser det generelt er stor interesse for dei maritime faga. Det var faktisk verre for fem år sidan enn i dag, seier han til Nynorsk pressekontor.

(©NPK)