Norske lokalpolitikarar må i størst mogleg grad sjølv kunne bestemme korleis areal i kommunane skal forvaltast, både med omsyn til strandsona, vindmølleparkar, sjøarealforvaltning og verneområde, meiner Frp. Partiet vil fjerne Fylkesmannens og Statens vegvesens innvendingsrett i arealsaker.Foto: Tore Meek / NTB / NPK

Frp vil gjere det enklare å byggje nytt, også i verneområde og strandsona

For å gjere det lettare å byggje bustader, næringsbygg, hytter og alpinanlegg vil Frp fjerne Fylkesmannens og Statens vegvesens innvendingsrett i arealsaker.

– Dette handlar om å fjerne dårlege og dyre byråkratiske løysingar som hemmar verdiskaping i kommunane, seier Framstegspartiets kommunalpolitiske talsperson Helge André Njåstad til NTB.

Eit hovudpoeng i forslaget, som blir fremja i Stortinget onsdag, er at lokalpolitikarar i størst mogleg grad sjølv må kunne bestemme korleis areala til kommunane skal forvaltast.

Artikkelen held fram under annonsen.

– Dette inkluderer politikk med omsyn til strandsona, vindmølleparkar, sjøarealforvaltning og verneområde, heiter det.

Byggje- og bustadstrategi

Forslaget er del av ein omfattande byggje- og bustadpolitikk for næringslivet og folk flest som Frp no legg siste hand på i forkant av landsmøtet til partiet til helga.

Å leggje til rette for auka bustadbygging, næringsutvikling og vekst i Distrikts-Noreg er blant måla med strategien og tiltaka. Bakteppet er bustadprisar som klatrar vidare, trass i koronakrise og økonomisk nedgang.

Njåstad meiner mange innvendingar er distriktsfiendtlege. Han har set seg lei på at gode idear frå næringsliv, privatpersonar og dyktige lokalpolitikarar for ofte blir overkøyrde av Fylkesmannen eller Statens vegvesen.

– Særleg i distrikta er kommunane rike på areal. Då må det leggjast til rette for at områda kan nyttast, anten det er til bustader, næringsbygg, garasjar, alpinanlegg eller hytter, seier han.

Færre enn før

169 innvendingssaker er avgjorde av Kommunal- og moderniseringsdepartementet sidan regjeringsskiftet i 2013. Innvendinga vart ikkje teken til følgje i 90 av sakene, delvis teken til følgje i 47 saker og teken til følgje i 32 saker.

Kommunane har fått heilt eller delvis medhald i 81 prosent av sakene, mot 42 prosent under den raudgrøne regjeringa, ifølgje Frp.

– Det er likevel eit lokaldemokratisk problem at Fylkesmannen og Statens vegvesen har innvendingar som ei moglegheit, heiter det.

Artikkelen held fram under annonsen.

– Dette sinkar utviklinga av kommunar, lite blir føreseieleg og verkar som ein hemsko for utvikling av både privat eigedom, næringseigedom og kommunale område.

Frp meiner kommunane heilt fritt skal kunne disponere sine eigne areal med nokre få unntak, til dømes bygging av ein europaveg gjennom kommunen eller viss eit tiltak har negative følgje for andre kommunar.

(©NPK)