For mange måtar å klassifisere død fisk på
Eit mylder av måtar å klassifisere «død fisk» på i oppdrettsnæringa gjer det vanskeleg å få oversikt over dødsårsaker regionalt og nasjonalt. No skal ein gjere noko med dette.
Standard Norge starta hausten 2019 prosjektet med å revidere den nasjonale standarden NS 9417:2012 «Laks og regnbueørret – Enhetlig terminologi og metoder for dokumentasjon av produksjon».
– Vi må snakke same språk. Ein del arbeid er gjort, så vi startar ikkje på null, men i førre utgåve av standarden var ikkje terminologi innanfor fiskehelse eller velferd inkludert. Viktige termar på dette feltet blir no med i den nye utgåva, seier Ingunn Sommerset ved Veterinærinstituttet i ei pressemelding. Ho leier arbeidsgruppa på «Fiskehelse/velferd» i standardiseringskomiteen.
Artikkelen held fram under annonsen.
I dag trur ein at næringa opererer med rundt 100 ulike måtar å kategorisere dødsårsaker på. Eksempelvis blir laks som døyr med hemoragisk smoltsyndrom (HSS) hos nokre kategorisert som «HSS», andre registrerer det som «smoltrelaterte avgang», medan andre igjen klassifiserer det berre som «død».
Rundt 50 millionar laks døyr årleg før den er slakteferdig. Ei kartlegging Noregs miljø- og biovitskaplege universitet nyleg har gjennomført på vegner av AquaCloud 2.0 konkluderte med at klassifisering av taps- og dødsårsaker kan gi store gevinstar i form av betre innsikt til val av rett tiltak. Sjølv moderate forandringar kan gi auka resultat på 5 milliardar kroner per år i norsk havbruk.
Ein norsk standard for klassifisering av tap og dødsårsaker, er viktig for å kunne gjere analysar både på regionalt og nasjonalt nivå.
