Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) er glad for at det er så mange som har nytta anledninga til å ytre seg om domstolsreforma. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB / NPK

Dødt løp mellom norske kommunar om å oppheve domstolsreforma

Mange distriktskommunar støttar justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) og ønsket til regjeringa om å reversere domstolsreforma. Ho lovar ei grundig behandling.

Medan fagmiljøa, Domstoladministrasjonen og leiarane i dei store domstolane har åtvara mot det, har regjeringa likevel starta prosessen med å opne for å oppheve domstolsreforma frå 2021.

I høyringa, som hadde svarfrist førre veke, har interessa for å seie meininga si om saka vore enorm. I alt 369 høyringssvar er registrerte hos Justis- og beredskapsdepartementet.

Ikkje svart/kvitt

– Eg er glad for at det er så mange som har nytta høvet til å ytre seg, og at vi får fram at det er mange nyansar i denne saka, seier Mehl til NTB.

Ho trekkjer fram Høgre, som fleire gonger har kritisert Senterpartiets plan. Også Venstre har stilt spørsmål i Stortinget om prosessen og meint at ønsket om å reversere heile reforma har verka tynt grunngitt.

– Sjølv om enkelte i debatten har prøvd å framstille dette som veldig enkelt eller svart/kvitt, så er inntrykket mitt at det kan vere geografiske forskjellar og det er mange fagmiljø og kommunar rundt omkring i Noreg som har ulikt syn på dette, seier Mehl.

Uavgjort mellom kommunane

Og justisministeren har fått heilt rett i det siste. Ikkje minst har interessa blant kommunane, fylkeskommunane og dei interkommunale råda i landet vore stor, med i alt 131 av dei registrerte høyringsvara, ifølgje ei oppteljing NTB har gjort.

Artikkelen held fram under annonsen.

Og blant dei er det nesten dødt løp mellom det å reversere reforma eller å gå vidare med dagens organisering av domstolane i landet.

64 kommunar seier dei vil ha reforma gjort om, medan 67 vil halde fram vidare.

Men mange av kommunane som seier dei ikkje vil reversere heile reforma og gå heilt tilbake til den gamle ordninga, ber regjeringa og Stortinget om å lovfeste talet på rettsstader, slik at ikkje dei nyetablerte rettsstadene berre administrativt kan leggjast ned.

Vil ha det som før

Mange kommunar har sett på høyringsrunden som eit høve for å slåst for å få tilbake den lokale tingretten sin under styring av ein lokalt tilsett sorenskrivar.

– Sørreisa kommune ser det som ein klar styrke at Senja tingrett no står opp igjen, då dette vil gi ein framtidig tryggleik til lokale domstolstenester òg i framtida, skriv kommunen i det samrøystes forslaget sitt til høyringssvar.

– Ved tidlegare drøftingar om domstolsstruktur for regionen vår, har Ulvik kommune meint at det beste ville vere å halde oppe tingretten på Lofthus, dvs. Hardanger tingrett. Det er derfor naturleg, når spørsmålet om dette kjem opp på nytt, at ein held fast på dette standpunktet. Dette sjølv om det resulterer i ei reversering av sett i verk domstolsreform, skriv Ulvik kommune i Vestland.

Artikkelen held fram under annonsen.

Tvert imot

Større kommunar stiller seg lojalt bak Domstoladministrasjonens 52 sider lange høyringssvar. Der åtvarar fagjuristane på det sterkaste mot å gå tilbake til den gamle og meir desentraliserte ordninga.

– 2021-reforma er ikkje eit første steg mot ei framtidig sentralisering og nedlegging av dei små rettsstadene. Tvert imot, skriv DA i sitt svar til departementet.

Ei full reversering inneber at 58 tingrettar og 25 jordskifterettar må rettast opp igjen. DA går hardt ut mot reversering i høyringsfråsegna og meiner ho vil medføre store negative konsekvensar for domstolane.

I forslaget frå regjeringa er det lagt inn eit atterhald om kommunal sjølvråderett. Dette er i tråd med regjeringsplattforma frå Hurdal.

– Same kva det endelege forlaget blir, ønskjer eg ein domstolsstruktur som sikrar at domstolane er til for folk i heile landet, at rettstryggleiken er høg for alle, og at vi ikkje bruker unødige ressursar på veldig mykje reising, seier Mehl til NTB.

(©NPK)