Bjarte Helland.

Misbruk av kriseloven

I disse dugnadstider så blir alle bransjer innen næringslivet og privatpersoner oppfordret til å redusere sin ferdsel og utøving av vanlige nasjonale aktiviteter. Her tenker jeg da mye på hytteturer med skikjøring, bilturer og andre aktiviteter som medfører en viss økt risiko for skade. Begrunnelsen er at vi skal ikke utsette lokalt helsevesen for ekstra arbeid. Dette støtter Norges befolkning til en viss grad, av respekt for at vi står ovenfor et endra behov innen helsevesenet nå med pandemien Covid-19.

Industri- og næringspartiet mener Stortinget har innført en kriselov, som har en tvilsom undertone. Stortinget har jobbet lojalt sammen med mindretallsregjeringen. Stortinget samlet seg og jobbet godt sammen før kriseloven kom. Grunnlaget er et behov for denne nye loven, som gir mye makt til en mindretallsregjering. Det er derfor etter INP sin vurdering ikke behov for en slik lovgivning, da Stortinget trør til når det er behov.

Artikkelen held fram under annonsen.

Min store undring går da til Monica Mæland, som tydeligvis mener vi har så ekstremt stort behov for å ferdigstille vindkraftverk at hun overkjører lokale myndigheter som ber om stillstand i utbyggingen. Med loven i hånd kan hun la dem som står som utbyggere, få fortsette med sitt arbeid, noe som bør kunne defineres som høyrisikoarbeid. Det sprenges, jobbes med tungeløft og mye arbeid i høyden.

Disse arbeidstakere hentes i stor grad fra utlandet. Gjennom kriseloven defineres disse som samfunnskritiske stillinger. Disse arbeidstakerne blir da unntatt fra karantenebestemmelsene. Ikke bare utsettes disse for farefullt arbeid; de utsetter lokalsamfunnet for økt smittefare.

Det er ikke samfunnskritisk å ferdigstille nå?

Byggebransjen ellers har roet ned og ikke igangsatt nye prosjekter, for å redusere faren for økning innen behandlingsbehovet i vårt helsevesen. Andre beroliger seg med at det er viktig å delta i dugnaden. Jordbruket i deler av landet står i disse dager klar til å starte våronna og sikre mattilførselen vår. Av en for oss ukjent grunn blir ikke dette arbeidet definert som samfunnskritisk.

Det er på tide å undre seg om det kan være underliggende agenda? Viser til nylig vedtatt konsesjon for mer vindkraft på Stad, her òg var det ikke noe som hastert NorthConnect, som er såkalt «samfunnsøkonomisk», ble ikke stoppet, bare lagt på vent.

INP sitt standpunkt er at Monica Mæland med flere i regjeringen bruker nå den nye kriseloven feil, og man kan da ikke forsvare at den norske befolkningen skal da sitte hjemme.

Det er ikke samfunnskritisk å ferdigstille/jobbe med vindkraftverk. INP vil utfordre ministeren og regjeringen til å respektere den tilliten de er gitt gjennom denne kriseloven. INP ser gjerne at arbeidstakere kommer tilbake i jobb, men er av den klare oppfatning at bygging av vindturbiner ikke kan defineres som samfunnskritisk.