Publisert 19. oktober 2019 kl. 00.01.

Lukka anlegg!

Biletet her er teke av den fremste undervassfotografen i Noreg, Erling Svensen, i 2009.

Biletet viser sjøbotnen ein stad utanfor Ænes i Kvinnherad. Det kvite er soppkulturar som veks i slammet frå oppdrettsanlegg. Diverre, fotografen kan opplysa at avstanden til næraste oppdrettsanlegg den gong var fleire kilometer.

Me veit at laksen trivst og veks mest der kor vasskvaliteten er best. Dei lune vikane var ikkje det optimale for vokster, at laksen viser størst vokster så lenge forholda er «jomfruelege». Difor er det viktig for lønsemda i oppdrettsnæringa å koma seg godt ut på fjorden til meir eksponerte område, for på denne måten å spreia avfall og fôrspill mest mogeleg i større fjordområde.

Me ser ikkje nedslamminga av fjordbotnen, men ho er der. Denne måten å produsera på ville aldri vore tillaten på landjorda.

Hardangerfjorden er etter måten rik på korallar. Dei har etablert seg og vakse seg store og kraftige i løpet av 6000–7000 år. Dei er dei fyrste til å lida for nedslamminga. I Langenuen har alt havforskinga dokumentert stagnasjon i voksteren av levande korallar og auka erosjon på korallane som fylgje av nedslamminga med organisk avfall frå nære oppdrettsanlegg.


I nærleiken av Kvamsøy er det ei gytegrop for kveite (kjelde: Torstein Halstensen). Denne gropa vert brukt av dei få kveitene me har i Hardangerfjorden, men gropa er også nytta av kveiter som kjem frå Nordsjøen. Me kan trygt seia at gytegropa er viktig for å oppretthalda den vesle bestanden me har av kveiter i Hardangerfjorden. Eg kan ikkje påstå noko om kva konsekvensar nedslamminga av gytegroper medfører for kveitebestanden i Hardangerfjorden, men det uroar meg. Det er kanskje på sin plass å tenkja «føre var»?

Også den raudlista – sterkt truga – blålanga er i området rundt Kvamsøy.

Kring Kvamsøy gjer straumane fjorden næringsrik. Det sørger for ei opphoping av planktonorganismar. Difor var det ofte rundt Kvamsøy eit rikt brislingfiske – på grunn av gode beiteforhold for brislingen. Diverre er bestanden av brisling i Hardanger sterkt svekt – kva no enn grunnane til det kan vera. Også her burde me tenkja på kva konsekvensar auka mengd organisk avfall kan ha for planktonorganismane og fylgjeleg for fisken som lever av plankton.


«Føre var»?

No kan det verta eit triangel av store oppdrettsanlegg. Me har eitt på Svåsand, Kvamsøy er lagt ut som lokalitet, og det er planar for etablering på Lausanakken på Sollesnes. Det vil verta ein kolossal biomasse og fylgjeleg svært mykje avfall spreidd i fjorden. Avfallet fer «so vide» at det legg seg like snart på fjordbotnen i indre Hardanger som på fjordbotnen i Kvam og Jondal. Naboane burde difor få uttala seg når det vert plassert omfattande oppdrettslokalitetar så nær kommunegrensa og med spreiingsareal også på andre sin grunn.

Ein fjord er ein allmenning – han er min og din – fjorden tilhøyrer fellesskapet.

Ingen skal ha løyve til å øydelegga fellesskapet sin verdiar.

Om så er, må fellesskapet setja fram krav om at det ikkje kan godtakast.

Min agenda for å skriva dette lesarinnlegget er at fellesskapet må krevja at lakseoppdrett heretter skal vera i lukka anlegg – at det ikkje skjer ureining/nedslamming av fjorden i form av avføring og fôrspill – og at slammet vert teke vare på slik at det kan inngå i berekraftige produksjonar.


Kanskje kan lukka anlegg også hindra spreiing av lakselus, slik at me slepp lusebeltet i midtre delar av Hardangerfjorden for utvandrande smolt. Me skulle så gjerne teke vare på sjøauren vår og villaksen i elvane våre.

Det verkar som om politikarane ikkje maktar stå imot oppdrettsnæringa sitt trykk i behovet for nye, jomfruelege lokalitetar i Hardangerfjorden. Men eg har tillit til å at dei same politikarane klarar manna seg opp til å krevja at heretter skal all produksjon av laks på nye lokalitetar føregå i lukka, miljøvenlege anlegg.

For teknologien finst, men han kostar meir enn dagens praksis ved å lata avfallet gå på fjorden – med dei konsekvensar det kan verta for fellesskapet sine verdiar.

Takk!

Kåre Grønsnes

Ullensvang