Stopp, tenk og sjekk før du deler

Også i Norge må vi ta utfordringene relatert til falske nyheter og desinformasjon på alvor. Kommune- og fylkestingsvalget nærmer seg raskt, og det er en god anledning til å skjerpe bevisstheten rundt vår kritiske medieforståelse.

Fremveksten av digitale plattformer, den teknologiske utviklingen og tilgang til nærmest ubegrensede mengder informasjon har gjort det enklere å produsere og dele innhold. Det gjelder dessverre ikke bare kvalitetsinnhold fra troverdige kilder, men også innhold som ikke er sannferdig og som lages for å lure eller villede oss. Formålet kan være økonomisk gevinst og annonseinntekter, eller å villede og oppnå politisk påvirkning.

Det er lett å tro at vi enkelt kan skille en ekte nyhet fra en falsk – men i praksis er det ikke alltid like lett. Medietilsynet gjennomførte nylig en befolkningsundersøkelse om kritisk medieforståelse, der fire av ti ikke klarte å gjenkjenne en falsk nyhet. Dårligst stilt var det med de eldste; i gruppen 60 år og eldre avslørte bare halvparten at nyheten de ble eksponert for var falsk.

Det er ikke så rart. Slike saker er ofte forkledd som ekte nyheter, og distribueres gjennom nettsider som både visuelt og ved navn minner om ekte aviser. Sakene deles i sosiale medier, ofte med ukjent avsender. Mange av sakene vekker sterke følelser, noe som gjør at vi raskere klikker, kommenterer og deler videre.

De siste årene har falske nyheter og desinformasjon vært et økende problem for demokratiske prosesser i mange land, ikke minst i tilknytning til valg. Dette kan skje også i Norge, og for å være føre var, har et tverrfaglig utvalg oppnevnt av regjeringen utarbeidet en tiltaksplan som skal styrke motstandsdyktigheten mot uønsket påvirkning og hybride trusler. Medietilsynet har deltatt i dette arbeidet.

Et viktig forsvarsverk mot desinformasjon er de redaktørstyrte mediene. I en tid der vi utsettes for falske nyheter og desinformasjon, er det viktigere enn noen gang med sterke, redaktørstyrte medier vi kan stole på. I Norge er vi så heldige at vi har mange slike medier som driver kritisk journalistikk i sine markeder. Siden høstens valg er et lokalvalg har de lokale mediene en spesielt viktig rolle – både som formidlere av troverdig informasjon og som en motvekt til potensielle falske nyheter og løgnfabrikker.

Artikkelen held fram under annonsen.

Kampen mot falske nyheter og desinformasjon krever et krafttak der felles innsats og samarbeid bør stå sentralt. At flere store medieaktører har gått sammen om faktajsekk-tjenesten Faktisk.no, er et ledd i medienes egen kamp mot falske nyheter. Medietilsynet har kritisk medieforståelse som ett av sine viktigste arbeidsfelt. Det siste året har tilsynet utviklet et nytt undervisningsopplegg om kildekritikk for ungdomsskolen sammen med Faktisk.no og Utdanningsdirektoratet. I forkant av høstens valg har Medietilsynet, Landslaget for lokalaviser (LLA) og Faktisk.no gått sammen om en kampanje som skal øke bevisstheten og sette folk flest bedre i stand til å avdekke falske nyheter.

Som enkeltpersoner kan hver og en av oss gjøre noe. For det første må vi lære oss hva vi skal se etter. Vær skeptisk til utrolige eller fengende overskrifter med store bokstaver og utropstegn. Sjekk om du kjenner igjen nettstedet som publiserer saken, og om navnet på journalisten er oppgitt. Se om andre medier du stoler på rapporterer om det samme, og vær ekstra på vakt dersom saken vekker sterke følelser.

Alle kan vi ta feil. Det kan ligge mye læring i å bli lurt, og heldigvis er ikke alle sakene like alvorlige. Men i dagens informasjonskaos er det viktig å være bevisst på hvilke kilder vi velger å tro på og nyttig å vite litt om metodene til aktører som forsøker å påvirke oss.

Stopp opp, tenk deg om og sjekk før du deler. På den måten kan du bidra til at falske nyheter ikke spres videre.

Mari Velsand, direktør i Medietilsynet

Kristoffer Egeberg,

redaktør i Faktisk.no

Rune Hetland, generalsekretær i

Landslaget for lokalaviser (LLA)