Hjort

Kommentarar til sak om bestandsplanområde

I HF 9. november skriv HF om etableringa av bestandsplanområdet Ytre Hardangerfjord Vest. I den samanheng er det enkelte ting i tekstane eg som styreleiar meiner bør presiserast. Etter HF sin omtale av opprettinga av bestandsplanområde er det nokre ting eg som styreleiar ynskjer å påpeika og forklara. Det fyrste er at rett begrepsbruk er viktig. Bestandsplanområde er ikkje eit vald. Jaktretten tilhøyrer grunneigarane, og desse er organiserte i vald. Vald med meir enn 20 gonger minstearealet kan søkja om fleirårige bestandsplanar og få tildelt løyve etter desse. To eller fleire vald kan gå saman om å etablera såkalla bestandsplanområde. Vald som er medlemer i bestandsplanområde, kan flytta løyve mellom valda dersom dei ynskjer det. Vald som ikkje er med, har ikkje slik mogelegheit, og det er derfor ikkje noko dei mister med å ikkje vera med.

I kommentarane til hjorteviltforskrifta skriv Miljødirektoratet at «En av kommunens oppgaver er å stimulere til etablering av hensiktsmessige vald, bestandsplanområder og bestandsplaner. Jaktrettshaverne tar beslutningene om samarbeid.» Dette har kommunane gjort gjennom støtte til prosjektet Forvaltning av hjortebestand, og jaktrettshavarane vedtok oppretting av bestandsplanområdet på stiftingsmøtet som vart halde 2. mai. Det er rett at søknad om oppretting av bestandsplanområde skal sendast innan 1. mai og, dersom ikkje anna er bestemt, til den kommunen med størst teljande areal i området. I vårt tilfelle har kommunane gitt beskjed om at dei ikkje vil oppretta slikt samarbeid, men at dei ville vurdera søknad om oppretting av plan og område kvar for seg og halda fram med å gje fellingsløyve til «sine» vald. I den eine klagen som er komen inn på vedtaket, samt i HF si beskriving av saka, står det at søknaden kom til Kvam herad 4. juni. Det stemmer ikkje, men det er ein forståeleg feil sidan det kjem frå ein feil i vedtaket til Kvam herad. Eg vart vald til styreleiar på stiftingsmøtet og fekk i oppdrag å søkja område og plan godkjende. Søknad vart send til kommunane den 6. mai. Kvinnherad gjorde vedtak om godkjenning allereie 8. mai. Samnanger delegerte oppgåva til Fusa, som godkjente den 31. mai. Kvam godkjente plan og område den 4. juni, og skriv i vedtaket at søknaden var motteken 4. juni. Tilsynelatande effektiv sakshandsaming, men det er berre ein trykkfeil. Det er heilt rett at søknaden kom inn etter fristen, men det var snakk om nokre dagar, ikkje ein månad, og dette var i samråd med kommunane. Kvifor ikkje Kvam herad sitt vedtak informerer oss om retten til å klaga på eit vedtak om ei godkjenning me har bede om, er uvisst, men både Fusa og Kvinnherad har i sine brev gitt slik informasjon, så me kjenner oss greitt varetekne.

Vedrørande prosessen i forkant er det vanskeleg for meg å uttala meg bastant, då verken eg sjølv eller resten av styret hadde noka rolle anna enn å vera grunneigarar og valdsrepresentantar på møte me vart innkalla til. Prosjektet for å etablera samarbeidet har vore sak på årsmøta i Kvam hjorteviltråd i fleire år, og dei valda som er innmelde, seier dei har fått grei informasjon. Kva som har skjedd i dei andre kommunane, veit eg ikkje. Innkalling til stiftingsmøtet med forslag til vedtekter og bestandsplan vart send til valda den 13. april, men e-posten er send kommunevis, så eg ser berre at alle valda som ligg innanfor området i Kvam, er innkalla. Same innkallinga skal ha vore send til valda i andre delar av området, og det var i alle fall vald frå både Kvinnherad og Fusa representerte på møtet, men ut over det kan eg ikkje uttala meg om kva informasjon som er send sidan eg ikkje hadde noka rolle i eller ansvar for prosessen før stiftingsmøtet. I ein tidlegare e-post vart det antyda stiftingsmøte ein gong i april, kvifor det vart ein dag etter søknadsfristen, er uvisst.

Artikkelen held fram under annonsen.

Vedtektene til bestandsplanområdet seier at styret er samansett av representantar for innmelde vald, minst ein frå kvar kommune. Styret skal utarbeida framlegg til bestandsplan til årsmøtet, søke denne godkjent i kommunane, «Gje god informasjon til medlemene om faglege spørsmål og gjennomføre tiltak som styrkjer medlemenes kunnskap om fagfeltet» samt «Gjennomføre dei vedtak som vert fatta av årsmøtet». Me skal IKKJE «vere den organisasjonen som styrer forvaltninga av hjortevilt i området», den oppgåva er tillagd kommunane. Vår bestandsplan skal godkjennast av kommunane, og valda som er medlemer skal forhalda seg til den vedtekne planen. Styret i bestandsplanområdet kan ikkje bestemma over valda som er medlemer. Valda bestemmer sjølv om dei vil melda seg inn i samarbeidet eller lata vera, og dei som er med, bestemmer sjølve i kva grad dei vil nytta seg av moglegheitene for samarbeid mellom vald som planen opnar for. Desse avgjerslene må grunneigarane ta i årsmøta i valda, og områdestyret kan ikkje overprøva desse. Ifølgje vedtektene har alle vald i området rett til medlemskap, og me ynskjer sjølvsagt at alle melder seg inn. Kommunane har godkjent bestandsplanområdet som det hensiktsmessige området for forvaltning av bestanden i området vårt. I kva grad dei vel å då godkjenna andre bestandsplanar i same område, er ei sak mellom kommunane og dei som eventuelt søkjer slik godkjenning. Planane kan uansett ikkje vera i konflikt med vedtekne nasjonale, regionale og kommunale målsetjingar for forvaltninga, så kommunane kjem nok ikkje til å godkjenna veldig sprikjande planar. Om vår plan er god nok slik han føreligg eller går langt nok for å oppnå måla, vil tida visa. Planen kan endrast undervegs, og alle som vil melda seg inn i samarbeidet, er velkomne til å gjera det. For å fremja samarbeidet, kjem me i tillegg til å kalla inn medlemane òg til å invitera alle vald i området til årsmøtet vårt, så dei som ynskjer det, kan få den informasjonen dei kjenner dei manglar.

Peder Nernæs

Styreleiar i Ytre Hardangerfjord Vest

Bestandsplanområde