Tanker fra en Framneslærer på søndagstilsyn – åpent brev til leder for næring i Kvam herad

«Mener du virkelig at vi har ansvar for hvor mange som søker seg til Kvam vidaregåande skule?» spør Jeanine Heide.

I dag er det den første virkelige vår-søndagen, og «alle» jeg kjenner rydder i hagen etter vinteren eller gjør som han jeg er gift med; tar en topptur på ski og kommer hjem med brilleskille. Jeg gjør ingen av delene – jeg har tilsyn på Framnes.

I løpet av dagen har jeg kjørt en elev på legevakten og plastret et kne. Jeg har lagt på plass gjestesenger, for det er revy denne helga. Rundt 40 av elevene som har gått ut de to siste årene, har kommet til Framnes for å heie på årets russekull, og møte igjen venner fra Framnes-tiden. Jeg har fått så mange varme gjensynsklemmer at jeg har kommet ut av tellingen. Jeg har hatt gode samtaler, nesten blitt truffet av en frisbee, fikset på en russedress og tørket noen tårer. Det har vært en fin dag, og jeg er virkelig glad i jobben min – Framnes, elevene, kollegaene. Jeg blir rørt når jeg ser elever som kanskje ikke alltid blomstrer i klasserommet, men derimot briljerer på scenen, med heftig dans, musikalsk utfoldelse og herlige parodier på oss i personalet. Det jeg har «investert» av tid på relasjonsbygging med elevene i dag, får jeg til de grader igjen i klasserommet i morgen. Så jeg klager ikke. Men for å være helt ærlig, en tur på fjellet hadde heller ikke vært å forakte.

Men skal dette Framnes-samfunnet vårt gå rundt, er vi nødt til å gå tilsyn. Tilsyn er dugnadsarbeid, og ikke noe som vises på lønnsslippen. Men jeg er glad i jobben min, og prøver å være positiv. Likevel, å ha ansvaret for 230 sprell levende ungdommer alene en søndag er i alle fall ansvar stort nok, og skulle internatet vårt vært enda større, vet jeg ikke riktig om jeg hadde villet ta det ansvaret.

For kanskje er det det du mener, leder for næring i kommunen, at vi burde utvide internatet? Da kan jeg fortelle at vi allerede har Norges største skoleinternat. Eller hva er det du egentlig mener når du som kommunens representant i møte i skule-næringslivsgruppa sier at du er «bekymra for talet på elevar i den offentlege vidaregåande skulen i Kvam og at det og ligg eit ansvar på Framnes for å ikkje ta inn for mange lokale elevar»?

Mener du virkelig at vi har ansvar for hvor mange som søker seg til Kvam vidaregåande skule? I min naivitet hadde jeg tenkt at kommunen – og i alle fall næringssjefen – var en del av heiagjengen vår. Så feil kan man visst ta. Så da er spørsmålet mitt: Er det Kvam herad sitt offisielle syn at Framnes har et ansvar for at ungdommer søker seg til Kvam vidaregåande skule? Eller er det din private mening? Skal vi gjøre oss litt mindre attraktive, gjøre en litt dårligere jobb, vise litt mindre entusiasme for det vi holder på med? Så ingen av bygdas ungdommer lar seg friste til å søke Framnes? For vi kan jo ikke nekte kvalifiserte søkere plass, det bør du jo vite at vi ikke har vi lov til.

Så la meg orientere deg litt om arbeidsplassen min:

Framnes har 260 elever, men «bare» internatplass til 230. For at det skal gå rundt økonomisk, må vi ha så godt som fulle klasser – vi er som du vet en privatskole og har et budsjett å forholde oss til. Vi må ha flere elever enn dem vi kan tilby internatplass, hvis ikke går det rett og slett ikke rundt. Som næringssjef forstår du selvsagt slike bedriftsøkonomiske hensyn. Du kjenner vel også til at det er fritt skolevalg, og at elever kan søke seg til den skolen de helst vil gå på. Utenbygds elever som ikke får internatplass, takker oftest nei til skoleplassen, men noen bor på hybel, og vi har også en del «hjemmeboere», som de liker å kalle seg. Det er vel hjemmeboerne du mener vi ikke skal lokke til oss, da? Men som sagt, ungdommene har rett til å velge selv, og vi kan ikke nekte kvalifiserte søkere plass.

I går var jeg på den fine markeringen i Øystese i forbindelse med oppstart av Hardangerbadet. Fra talerstolen nevnte både den ene og den andre hvor viktig det er med «kompetansearbeidsplasser» i en distriktskommune som vår. Jeg kunne ikke vært mer enig, og Framnes kristne vidaregåande skule er vel en av de. I 1996 måtte skolen slutte som folkehøgskole p.g.a. lave søkertall, men greide å snu en nedadgående trend til noe positivt: Sakte, men sikkert har vi bygd stein på stein til den skolen vi er i dag. På skolebildet fra det første året som videregående teller jeg 55 elever og 22 ansatte. I dag er vi 59 ansatte, og av de er 35 pedagoger. I tillegg har vi internatavdeling, kjøkken- og vedlikeholdsavdeling. Vi har per i dag 254 elever, og søkningen til neste år ser bra ut. Vi har ny idrettshall, til glede både for egne elever og idrettslag som nå legger treninger til Framnes Arena. Jeg har kolleger fra Nord-Norge og Sørlandet, fra Polen og Romania, fra Øystese og Sunnmøre – blant annet.

Mange av oss er altså ikke «innfødte kvemminger», men har slått oss ned her, kjøpt eller bygd hus, og deltar aktivt i organisasjonsliv, idrett og musikk, også langt utover kirke og bedehus. Vi trives i bygda og liker jobben vår. Er ikke det slik kommunen ønsker seg, gode arbeidsplasser som trekker til seg folk som slår seg ned og bidrar i lokalsamfunnet? Burde dere ikke heiet på oss, i stedet for å gi oss ansvar for hvor mange som søker seg til Kvam v.g.s.? Hva med heller å fokusere på de ungdommene som søker seg ut av kommunen, til videregående på Voss, Os, Fusa og Bergen?

Jeg håper å bli trodd på at jeg og kollegene mine virkelig ønsker en god, offentlig videregående skole i Kvam også i framtiden. Det er viktig for å ha et større lokalt fagmiljø, og for å gi ungdommene i bygda valgmuligheter. Og med litt konkurranse blir vi vel alle bedre. En indremisjonsdrevet skole er naturlig nok heller ikke førstevalget for alle, dessuten kan vi verken tilby yrkesfag eller alle studieretninger. I mine øyne ville Kvam vært en langt mindre attraktiv bostedskommune uten en solid offentlig videregående skole. Selvsagt ønsker vi av hele vårt hjerte at det fortsatt skal være slik! Men er det vårt ansvar?

Jeg kunne fortalt litt om de positive ringvirkningene vi gir for kommunen, siden jeg tenker det er av interesse gitt stillingen du har. Fortalt deg om Jens Ivar fra Trøndelag og Sunniva fra Sotra som jeg «nettopp» hadde som elever, som nå er ferdigutdannet og har flyttet tilbake hit som skattebetalere. Jens Ivar som min lærerkollega og A-lagsspiller for Norheimsund FK, konen Sunniva som sykepleier på Strandebarmsheimen. Om Martin og Tonje, som nettopp kjøpte hus og kom flyttende tilbake, Martin gikk inn igjen i sin gamle lærerjobb, kommunen fikk en velkvalifisert psykolog, og skole/barnehage tre nye elever/barn. De har heller ikke noe «blodsbånd» til Kvam. Slik kunne jeg fortsatt å nevne i fleng, ansatt etter ansatt. Vil du høre mer om oss, er det bare å ta kontakt.

Som næringssjef er det kanskje også interessant å vite at det sikkert var 70 tilreisende foreldre/foreldrepar her denne helga i forbindelse med russerevyen. Mange har handlet på butikkene i Norheimsund og fylt opp kjøleskap på internatene, kjøpt noen nye vårklær, tatt med ungdommen sin på et av spisestedene vi har i Grove, og noen har overnattet på hotell og utleiehytter. Ser du verdien av hva vi driver med også for det lokale næringslivet?

Jeg er stolt av det vi får til her på halvøya, og håper at jeg hver dag bidrar til å gi noen unge mennesker følelsen av mestring, omsorg og trygghet, som er kjerneverdiene våre. Det vil jeg fortsette å gjøre, med eller uten applaudering fra kommunen.

Framnes, 15.april 2018

Jeanine Heide

HF gjer merksam på at me har sett møtereferatet som er grunnlag for lesarinnlegget, og at det er korrekt referert.

Red. Sigbjørn Linga