Kvemmingane reagerte seint på trugsmålet om kraftline i fjella, sjølv om dei tidleg fekk vita om kva som var i vente, påpeikar frilansjournalist Åsmund Soldal. Biletet viser tidlegare ordførar Asbjørn Tolo og den hardbarka mastemotstandaren Synnøve Kvamme på mastefesten til Statnett SF. Arkivfoto: Sigbjørn Linga

Kommentar: Er seint betre enn aldri?

Underteikna lurar stundom på om kvemmingar er så likesæle og trege som ryktet seier. I det som kjem fram i HF og sosiale medium kan ein nemleg få inntrykk av at kloakkreinseanlegget på Notanes i Øystese kjem over natta, utan varsel. Dette trass i at lokalavisa har omtala planane fleire gonger i meir enn fem år.

For dei som kjenner sine pappenheimarar, var siste innspurt i kloakkplanen ei varsla protestbølgje, sjølv om den kommunale vass- og avløpsplanen har vore på høyring i det vide og breie og folkebladet har teikna og fortalt om saka i årevis.

Eg skriv ikkje dette for å kritisera engasjementet eller støtta reinseanlegget. Det er meir i undring over kor seine i avtrekket kvemmingar og andre hardingar som regel er.

Eg forstår at kritikken ikkje gjeld kloakkreinsing generelt, men plasseringa og utsleppspunktet. Likevel kan ein ikkje underslå at anlegget og det nye avløpssystemet er ein uhyre verdfull infrastruktur som kan gjera nytte i hundre år.

Øystesefolk er ikkje dei einaste. Det finst fleire døme på at motargumentasjon og motstand mot tiltak fyrst kjem når det eigentleg er for seint, sjølv om prosjekta har vore kjende i god tid på førehand. Siste liten-aksjonane har til felles at dei fordyrar og seinkar monaleg, men sjeldan stoggar tiltaka. Rekninga for meirkostnaden vert utan unntak send til folk flest.

Underteikna skreiv til dømes om BKK sine planar i Øystesevassdraget alt då det var Bergen lysverker som stod bak. Er ein oppe i åra og les HF, og det er mange om ein skal tru spreiingsanalysen, bør ein såleis ha visst om kraftplanane i minst tretti år.

Korkje haldningane til utbyggingsplanen eller resultatet av vassdragsgranskingane er overraskande. Det er derimot det faktum at ingen av motstandarane – eller tilhengjarane for den del – prøvde å føregripa utviklinga ved å koma tidleg på banen. No synest det vera for seint.

Ei anna sak er at verneinteressene ikkje kan ta æra for at avløpet frå høgfjellstjørnene kring Skrott og Manfjell ikkje hamna i Bergsdalsvassdraget. Det var ei byråkratisk avgjerd.

I denne samanhengen kan der vera greitt å ha i tankane at BKK er eit lokalt konsern som Kvam herad eig i, og som på sett og vis er folkestyrt. Samstundes kan det vera på sin plass å minna om at dei mindre kraftverka som vert bygde i distriktet, nesten utan unntak hamnar i storkapitalen sine hender. Dette kan også lett skje med Øystese kraft AS. Same kva selskapet hevdar i dag, risikerer fallrettseigarane å stå att som eit u-land utan kontroll over lokale ressursar, slik det skjedde til dømes i Herand og på Torsnes. Det får vera til trøyst at kontoutskrifta sikkert tek seg bra ut.

Artikkelen held fram under annonsen.

Ikkje nok med dette, eg har fleire døme på at det kan ha noko for seg å lesa HF.

Avisa skreiv om planane for «monstermastene» i god tid før dei kom – for om lag tjue år sidan – utan at nokon reagerte før i siste liten. Om høgspentlineaksjonen kom seint i gang, var han den mest vellukka så langt, sjølv om kraftlina hamna der Statnett ville. Eg trur nøkkelen til suksess var at aktive ungdomar frå Granvin lukkast i å skapa ein organisasjon som fengde folks generelle interesse. Eg trur også at motstanden mot kloakkreinseanlegget og kraftplanane i Øystese kjempar mot den store likesæla delvis fordi dei appellerer til spesielt interesserte.

På jondalssida av fjorden er to kraftliner i kjømda, ei frå Mødal til Mauranger og ei frå Mauranger til Herand, men her har det ikkje oppstått organiserte protestar, berre einskildinnspel. Difor vert nok alt slik tiltakshavarane føreslår.

Eg meiner ikkje å vera betrevitande og kritisk mot dei som engasjerer seg. Likevel trur eg det er lurt å vera tidlegare ute når utviklinga er i ferd med å ta ei retning ein ikkje ynskjer.

Og korleis gjer ein det? Jau, ved å lesa lokalavisa og leggja strategiar i god tid. Kvemmingane har tydelegvis altfor lang lunte.

Same kva ein meiner om lokalavisa, er ho den einaste som systematisk og profesjonelt tek temperaturen på lokalsamfunnet, anten det er kloakkreinsing i Øystese eller legedekning i Ålvik, eller Rossvoll volleyballklubb, eller parkeringsplassen ved hotellet i Strandebarm, eller innreiinga hjå Europris. Ingen andre bryr seg.

HF er i praksis det einaste felles talerøyret til kvemmingar og jondølingar, bortsett frå meir eller mindre ureflektert prat i sosiale medium. Avisa skriv om saker som grip direkte inn i livet til innbyggjarane. Ingen andre bryr seg.

Lokalpressa er også den einaste diskusjonsarenaen der den som har noko på hjarta kan nå så godt som alle i lokalsamfunnet. Ingen andre bryr seg.

Kva skjer så med dei som ikkje greier førestilla seg at avisa skriv om det verkelege livet? Jau, på fine sommardagar må dei kanskje avfinna seg med at reinseanlegget bidreg til at det ikkje berre luktar grillkjøt i grannelaget. Men det bryr ingen andre seg om.

Rett skal vera rett, andre enn lokalavisa bryr seg kanskje av og til om siste liten-aksjonar, men ikkje om saka, berre om bråket.

Åsmund Soldal